Forfattet av Petter Tuvnes.

FNs klimapanel har fart med tvilsom og direkte uriktig informasjon helt fra starten.  Det burde være nok å nevne hovedforfatter Ben Santer som egenrådig omgjorde en tekst i rapport nr. 2 om at det ikke var noen tegn til menneskeskapt oppvarming til det motsatte ved å bare bruke det som passet av data, selv om hele dataserien viste det motsatte.  Et annet eksempel er «hockeykølla» til Michael Mann, hvor også data som ikke passet ble fjernet i tillegg til tvilsom bruk av dataprogram for statistisk analyse.  Avsløringer har fortsatt, og i denne artikkelen er noen fra siste år omtalt.

Klima-”vitenskapen” er råtten. ”Drivhuseffekten” er basert på en forenklet 1-dimensjonal statisk modell av et komplisert dynamisk 3-dimensjonalt system sol-atmosfære-jord-hav med endringer i tid som 4. dimensjon.

Data blir snudd på hodet slik at viktige endringer og trender skjules.
Matematikk brukes feil.

Det siste året har det kommet minst 3 grundige avsløringer av feil begått av bidragsytere til rapportene til FNs klimapanel IPCC. Avsløringene rokker ved det vitenskapelige grunnlag for påstanden om menneskeskapt global oppvarming. Avsløringene er så alvorlige at vi kan avvise påstanden om at utslipp av den livsviktige plantenæringen CO₂ skal føre til skadelig global oppvarming og mulig klimakrise. Avsløringene, som har vært vanskelige å oppdage, er kommet frem fordi dyktige vitenskapsfolk har påvist feil med grunnlaget for klima-hypotesen.

Avsløring 1. Nobelpris i fysikk for feilaktig klimamodell.

Analytiker Roy Clark påviser feilaktige klimamodeller som dr. Manabe fikk Nobelprisen i fysikk for i 2021 i denne rapporten: A Nobel Prize for Climate Model Errors https://scienceofclimatechange.org/a-nobel-prize-for-climate-model-errors/ (Clark 2024, 73 sider).

En norsk beskrivelse av hva Clark har funnet, og konsekvenser av dette finnes her: Nobelpris for klimamodeller som feiler Nobelpris for klimamodeller som feiler – Klimarealistene.

Manabes klimamodeller bygger på en meget enkel 1-dimensjonal (1-D) statisk modell for det kompliserte dynamiske 3-D-systemet jord-atmosfære-sol. 1-D-modellen stammer fra Svante Arrhenius i 1896, som dr. Manabe har videreutviklet. Feilene med Arrhenius’ modell er bragt videre inn i moderne modeller som IPCC også bruker. Arrhenius antok at ”drivhusgassen” CO₂ absorberte noe varmestråling som går ut fra jorden. Varmen som absorberes i luften skal da gi økt global temperatur. Arrhenius brukte en matematisk formel (Stefan-Bolzmans lov) for hvor mye temperaturen (T) øker som funksjon av absorbert stråling (β). Varmen akkumuleres imidlertid ikke. I virkeligheten overføres varmestrålingen som CO₂ tar opp til omkringliggende luft, som stiger til værs (konveksjon) og sender varmestrålingen videre opp og til slutt ut i Universet. Avkjølingshastigheten fra jorden reduseres noe,- sammenlign med isolasjon av et hus. Ny varmestråling tilføres kontinuerlig fra jorden. Hvis den varmen skulle blitt akkumulert, så ville overoppheting oppstå raskt, men det skjer ikke.

Avkjøling ved konveksjon (stigende luft) er ikke med i modellen, kun stråling. Stigende luft avkjøles fordi lufttrykket avtar med høyden (ref. Den Ideelle Gassloven). I den nederste delen av atmosfæren, nederste 1 km, dominerer konveksjon som energitransport (> 90 %).

Manabe antok også en fastsatt relativ fuktighet i luften, noe som også er en uriktig forenkling, og som gir matematisk forsterkning av ”drivhuseffekten” hvis temperaturen øker. Faktisk relativ fuktighet i luften varierer med temperatur.

Modellen til Manabe er feil og mangelfull, og da blir også de matematiske beregningene for hvor mye CO₂ har å si for global temperatur feil. Imidlertid så er denne matematiske feilaktige ligning for temperaturendring som funksjon av CO₂ i luften brukt i de mer avanserte ”Global Circulation Models” (GCM), f.eks. en formel fra den norske forskeren Myhre (IPCC-Myhre-formelen).

GCM buker 3-dimensjonal ”finite element models” (FEM) for beregning av hvordan atmosfæren forandrer seg, men beregning av temperaturutvikling er den feilaktige matematikken fra Manabe og Arrhenius.

Året etter Nobelprisen til dr. Manabe fikk dr. John Clauser prisen for sin forskning innen kvantefysikk. Men, dr. Clauser har også satt seg godt inn i klimasaken og mener det er pseudovitenskap som bedrives, og at skyer har stor betydning.

Dr. Manabe fikk altså Nobelprisen i fysikk for en modell som fysisk ikke ligner virkeligheten. Det er ikke mindre enn en skandale. De feilaktige modellene har gjennomgående spådd alt for sterk utvikling av global temperatur fordi de legger alt for stor vekt på CO₂.

Avsløring 2. Dr. Nikolov og Dr. Zeller om inverse data i IPCC-rapport.

I denne artikkelen avslører Dr. Nikolov og Dr. Zeller at IPCC presenterer data motsatt av normalt. IPCC tilslører dermed trender i målinger, se:

Nikolov & Zeller: Misrepresentation of Critical Satellite Data by IPCC | Tallbloke’s Talkshop (wordpress.com)

Solstråling inn til jorden er kortbølget elektromagnetisk (EM) stråling inkludert lys og ultraviolett lys. EM-stråling ut fra jorden er langbølget infrarød varmestråling i samsvar med temperaturen på jorden. Stråling inn til jorden må være lik stråling ut fra jorden for at temperaturen på jorden skal være konstant.

IPCC har en regel om at stråling inn til jorden skal ha positiv verdi (+) mens stråling ut fra jorden er negativ og skal ha et minus-tegn foran tallene (-). Minusverdier får man ved å multiplisere måleresultater (data) med minus 1 (-1) med det resultat at økende verdier får en negativ trend og motsatt for stråling ut fra jorden. Helt motsatt normal praksis.

Den vitenskapelige fagrapporten til IPCC, AR6 WG1 fra 2021, har gode data fra satellittmålinger (CERES) for stråling inn til og ut fra jorden fra år 2000 i section 7.2.2.1. Refleksjon i kortbølget solstråling ut fra skyer, is etc (albedo) får da negative verdier. Denne refleksjon har avtatt, noe som skyldes avtagende skydekke siden år 2000 (egentlig siden 1980-tallet). Avtagende negative verdier er multiplisert med -1 og vises da som en positiv trend hos IPCC fig. 7.3 (side 936), se fig. 1 her. Utgående langbølget varmestråling har økt pga økt global temperatur, og dette vises som en negativ trend ettersom data er multiplisert med -1. Disse CERES dataene er presentert motsatt av hva som normalt er tilfelle pga den ovenfor nevnte konvensjon hos IPCC. Forvirrende? Ja, og disse data har IPCC enten ignorert eller selv misforstått. Data er vist motsatt normalt (inverse).

Riktig tolket så viser CERES at globalt skydekke har avtatt, mer solskinn har kommet ned på jorden og global temperatur har økt. Dette forklarer nesten all global oppvarming siden år 2000 (faktisk de siste 40 år med andre satellittdata i tillegg), i stedet for at utslipp av den livsviktige plantenæringen CO₂ skal få skylden. Er grunnen til at IPCC har oversett disse data at man ikke vil rokke ved CO₂-hypotesen? Ettersom klima-saken er blitt politisert med sterke økonomiske interesser så er det all grunn til å mistenke det. CO₂– og klimakrise-skremslene kan avsluttes.

Avsløring 3. Kimoto om feil med emisjonsfaktor ɛ i SB-loven.

Den uavhengige klima-analytikeren Kimoto har avslørt en viktig feil med hvor mye CO₂ påvirker temperatur (CO₂-følsomheten) i denne artikkelen:

Japanese Scientist Concludes IPCC Is Using “Erroneous” Parameters And Climate Sensitivities (notrickszone.com)

SB-loven (Stefan Bolzmans lov) viser hvordan elektromagnetisk stråling Φ fra et legeme varierer med temperaturen i fjerde potens ( TxTxTxT, notasjon T⁴ eller T^4) og en konstant σ. Strålingen fra alle andre legemer enn sorte legemer må justeres med en emisjonsfaktor ɛ (gresk epsilon). For sorte legemer settes ɛ = 1 og kan utelates i ligningen.

SB-ligningen: Φ = ɛσT⁴

En bidragsyter til IPCC, dr. Cess, utredet hvor mye temperaturen vil endre seg som funksjon av at CO₂ dobler seg i atmosfæren, kallt CO₂-følsomheten. Da må også virkningen av CO₂ beregnes fra SB-ligningen. Cess beregnet en CO₂-følsomhet 2xCO₂ => 1,2 °C (egentlig grader Kelvin K).

Kimoto påviser at dr. Cess har beregnet feil fordi dr. Cess har antatt at emisjonsfaktoren ɛ er en konstant (som σ), uavhengig av temperatur, men det er den ikke. ɛ varierer med temperatur, noe også andre har påpekt, f.eks. her fra Humbolt University: https://gsp.humboldt.edu/olm/Courses/GSP_216/lessons/thermal/emissivity.html

”emissivity can also vary depending on its temperature.”

Slik grunnleggende universitetskunnskap burde vert kjent for dr. Cess som dermed har brukt SB-loven feil.

Kimoto har gjort alternativ beregning og kommet frem til at følsomheten for 2xCO₂ => 0,15 °C.

IPCC har brukt dr. Cess feilaktige CO₂-følsomhet. En oversikt over beregninger er vist her, fra Kimoto:

Det er verdt å merke seg at IPCC forholder seg til dr. Cess og andre som har en følsomhet over 1 °C, mens kritikere av IPCC har kommet til at følsomheten er mellom 0,03 og 0,26 °C.

IPCC har også lagt til en forsterkningsfaktor for klimagassen vann H₂O, noe som også er meget tvilsomt og omstridt, slik at total følsomhet kommer opp ca. i 3 °C med et intervall på 2 – 4,5 °C (usikkerhet). Mer fuktighet i luften kan gi mer skyer. Da er effekten av vanndamp negativ, ikke positiv forsterkning av temperaturøking, som IPCC mener.

Kimoto trekker følgende konklusjoner:

All grønn politikk er tull fordi den avhenger av IPCCs påstand om at overflatetemperaturen Ts økes så mye som 3°C for CO₂-dobling ved å bruke en feilaktig Plank-feedback parameter på -3,21(W/m2)/C fra Cess sin matematiske feil.

Klimaavtalen fra Paris lyder som følger: «Å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2°C over førindustrielt nivå, og helst begrense økning til 1,5°C.»

Dette er basert på IPCCs feilaktige klimafølsomhet på 3°C for dobling av CO₂ diskutert ovenfor. Derfor er klimaavtalen fra Paris tull, selv om den styrer verdenspolitikken nå.