Temperaturdata for juli fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for juli øker fra juni måned, til 0,36 ^o C, i det sjette året med global nedkjøling. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer beregning av klima. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.

UAH har temperaturdata fra troposfæren

UAH står for «University of Alabama Huntsville», de bruker data fra NASAs satelitter og publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Juli 2022 korrigerer opp til 0,36 ^o C, fra forrige måneds 0,06 ^o.

• Nordlige halvkule klart opp til 0,37 ^o C, fra 0,07 ^o C forrige mnd.
• Sydlige halvkule klart opp til 0,35 ^o C, fra 0,14 ^o C forrige mnd.
• Tropene klart opp med 0,13 ^o C, fra -0,36 ^o C forrige mnd.
• USA48 klart opp til 0,70 ^o C, fra 0,46 ^o C forrige mnd.
• Arktis klart opp til 0,55 ^o C, fra 0,33 ^o C forrige mnd.
• Australia klart opp til 0,65 ^o C, fra 0,11 ^o C forrige mnd.

Dataene her er fra lavere troposfære (du kan se UAH-temperatur for hver måned siden 1979 her), men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære.

ENSO-varsler

ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña  (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO₂. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur. Likevel selger klimaindustrien varme utslag som menneskeskapt oppvarming fra fossile brensler, mens alle kalde utslag møtes med taushet eller beskrives som ekstremvær.

NOAA i USA modellerer sin nyeste ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figuren over, i en fersk analyse (1 august).

Juli måned i Europa?

Det var i juli hetebølge (underforstått klimakrise) i Europa ifølge media, for UK bestod den av 2 dager med litt ekstra varme. Men meteorologene har en annen definsjon av «hetebølge», det må minst ha vært varmere enn normalt på et sted i minst tre dager.

For enkelte er det alltid klimakrise, uansett hva slags vær de har utenfor vinduet den dagen. Juli måned er starten på klimaindustriens propagandakampanje foran høstens Klimakirkemøte (Sharm El Sheikh i Egypt i år), og deretter kommer oppspinn og eventyr på løpende bånd utover høsten. Som vanlig er det varmere enn før, det går raskere enn før og selvsagt har vår syndige bruk av hydrokarboner fra ond kapitalistisk industri skylden, sammen med enda ondere privatbilister og kjøttspisere.
Men nytt i år for de klimatroende er at de må konkurrere med Putin og hans soldater om spalteplassen, fordi det er krig i Europa nå. Krigen gjør at både energikrisen og matvarekrisen merkes på kroppen, i motsetning til klimakrisen. Og store land i Europa fyrer nå opp kullkraftverkene. Forvent derfor at NRK, NTB, Schibsted-avisene og øvrige klimatroende medier vil kompensere med å være ekstra hysteriske de neste fire månedene.

Dr. Spencer har delt dette værkartet på sin FB-profil, det viser også den uvanlige kulden lengre øst i Europa, og at vi som helhet har hatt en helt normal juli måned i vår del av den virkelige verden.

Juli måned i Norge?

(Tillegg 3.aug. kl 13.25) Værstat har som vanlig en mer seriøs oversikt over temperaturer i Norge enn det f.eks NRK ønsker å gi oss for juli måned. Ingen av de store målestasjonene som er valgt (Oslo, Bergen, Tromsø, Vardø og Kautokeino) viser noen økende temperaturtrend for juli-månedene, sett mot temperaturene for de siste 30 årene.
Unntaket er Svalbard, hvor Ole Østlid konkluderer: «Langsiktig trend har ligget relativt stabilt rundt gjennomsnittet frem til 2005. Fra 2005 til 2022 har 10 års middel vært økende, som indikerer en pågående økning».