Forfattet av sivilingeniør Ivar Sætre, opprinnelig som en kronikk til Stavanger Aftenblad, men refusert der.
Kronikken som publiseres her etter avtale med forfatteren, stiller store spørsmålstegn ved den norske klimaloven. Bør den fjernes?

Klimautvalget ble oppnevnt 13.august 2021, og leverte sin rapport 27.oktober 2023. Mandatet var «å gjere ei heilskapleg utgreiing av dei vegvala Noreg står overfor for å nå klimamålet i 2050, og vise korleis Noreg kan bli eit lågutsleppssamfunn i 2050, på ein mest mogleg kostnadseffektiv måte».

Utvalgets mandat var basert på Klimaloven av 16.juni 2017 (endret 18.juni 2021), opprettet av Solberg-regjeringen for å «oppfylle» Parisavtalen av  2015. I den opprinnelige loven skulle Norges utslipp av CO₂ reduseres med 40% fra 1990 til 2030, men økt til minst 50% i 2020. I 2050 skal utslipp av CO₂ reduseres med 90-95%. Alle disse mål er antakelig helt urealistiske.

Klimautvalgets rapport er et fyldig dokument på nesten 300 sider, supplert av enda fyldigere vedlegg og støttedokument. Man kan lure på hvor mange som leser alt dette, ut over en liten gruppe byråkrater.

Grunnlaget for Paris-avtalen er en frykt for at utslipp av menneskeskapt CO₂ vil føre til en global oppvarming som kan ødelegge grunnlaget for livet på Jorda. Dette er ikke bevist, og det kan hevdes at problemet er politisk bestemt. Det underbygges av mange uttalelser av talspersoner fra FN-systemet (IPCC), som Ottmar Edenhofer, en tidligere leder i IPCC, fra 2010: «Man må fri seg fra illusjonen om at internasjonal klimapolitikk er det samme som miljøpolitikk. I stedet dreier politikk om klimaendringer seg om hvordan vi faktisk omfordeler verdens rikdom». Det er klar tale.

Det har hele tiden vært motstand, i all hovedsak fra naturvitenskapelig hold, mot at teorien om CO₂s virkning på den globale temperaturen er korrekt. Det er enighet om at CO₂ er en klimagass, men det meste av oppvarmingen har allerede skjedd. Solinnstrålingen grunnet CO₂ har til nå økt fra ca. 240 til 260 W/m².  Fra dagens CO₂-innhold (420 ppm) vil en dobling føre til at oppvarmingen øker til ca. 263 W/m². Økt temperatur grunnet dette er anslått til 0,5-0,8 grader C. De som hevder at det vil føre til en skadelig oppvarming, med økninger på 3-5 grader, støtter seg til modeller og forskjellige typer av tilbakekobling. Det er ikke bevist, og mange hevder endatil at effekten av tilbakekoblinger kan være negativ.

Troen på en global oppvarming grunnet CO₂ har kanskje begynt å svekkes, men har de siste 20-30 år vært meget sterk. Det har ført til helt unødvendige tiltak med kostnader i størrelsesorden flere hundre milliarder kroner i Norge, og tusenvis av milliarder i EU. Ifølge den danske økonomen Bjørn Lomborg ville det vært langt bedre, og mye billigere, å gradvis tilpasse seg en eventuell oppvarming.

De tiltak som til nå er gjennomført, har ført til en betydelig svekking av europeisk økonomi. Spesielt gjelder det den europeiske økonomiske motoren, Tyskland. Kanskje får FN-lederen Maurice Strong sitt ønske oppfylt: «Vi kan komme til det punkt der den eneste måten å redde verden på, er at den industrielle sivilisasjon kollapser. Er det ikke vår plikt å sørge for at det skjer?».

Kan det være at klimaloven har vært forhastet, og kanskje helt unødvendig? Flere vitenskapelige rapporter tyder på det.

Nylig kom det en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som konkluderer med at prognosene om temperaturøkning ikke kan baseres på historiske temperaturmålinger. Inngående statistiske analyser viser at målte temperaturvariasjoner i hovedsak er naturlige, og kun følger endringer i strålingen fra sola.

Professor (emeritus) Harald Yndestad kaller seg ikke «klimaforsker», men har inngående kjennskap til klimaet i Nord-Atlanteren og Barentshavet. Han tok sin doktorgrad (dr.philos.) på variasjoner av biomassen i dette havområdet, basert på kontinuerlige temperaturmålinger og fangst i over 100 år. Sykliske variasjoner i bestanden av torsk, lodde og sild ble deretter studert. Årsaken til variasjonene er funnet å være sterkt korrelert med endringer i Månens bane, samt andre planeter, som igjen fører til svingning av jordaksen. Som kjent er Månen hovedårsak til daglige tidevannsendringer på Jorda. Gjennom avanserte analyser kommer Yndestad til den konklusjonen at vi vil være toppen av en varmeperiode rundt 2025. Deretter vil den globale temperaturen falle frem til rundt 2073!

Dr. Roy Spencer, som står bak de atmosfæriske temperaturmålingene med satellitt, har utført en studie på virkningen av at målestasjoner for landtemperatur er plassert på plasser som etter hvert er blitt bygd inn (varmeøyer). En av Spencers konklusjoner i denne sammenheng er at 22% av oppvarmingen (i USA) i perioden 1895-2023 skyldes effekten av varmeøyer.

På bakgrunn av det som er nevnt her, bør politikere og andre være langt mer forsiktige med å sette i gang store samfunnsendringer uten at konsekvensene er tilstrekkelig klarlagt.

Amerikaneren Willis Eschenbach, selvlært i flere vitenskaper, har sett på et 20-talls utsagn om påståtte skadelige virkninger av klimaendringer («Where is the climate emergency?»). Han finner ingen grunn til bekymring.

Vil det skje at noen blir stilt til ansvar for de tiltak som er satt i gang, og fortsatt settes i gang i stor stil?
Var klimaloven fra 2017 forhastet?

Referanser:

Klimaloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60

Utredningsinstruksen ikke fulgt? https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak-utredningsinstruksen/id2476518/?fbclid=IwAR3TkNP6W5BgaY5JGOIRGQ_AHkDV9jcye1lmU-0fGNyWDOe2XBc_aNo9O-c

Klimautvalgets mandat (2023): https://klimautvalget2050.no/

Rapport: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-25/id3006059/

Cicero om rapporten: https://cicero.oslo.no/no/artikler/klimautvalget-2050-en-god-rapport