Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Strøm er møteplassen for olje, kull, naturgass, kjernekraft, solkraft og vindkraft. De konkurrerer og utfyller hverandre. Samspillet setter strømprisen.

– Bakgrunnen for det plutselige prishoppet er et sammenfall av årsaker, både tilfeldige og strukturelle. Været kan ta noe av skylden. I stedet for å bli villere, har vinden i Nordvest-Europa løyet seg. Store investeringer i vindturbiner, til lands som til havs, gir mindre strøm enn forventet. Dette er en tilfeldighet, men den peker på en strukturell årsak: manglende reservekapasitet, skriver Øystein Noreng i TU, og legger ansvaret på politikere:

– Dette er i siste instans en politisk bestemt svakhet: politikerne har undervurdert behovet for energisikkerhet, definert som pålitelige forsyninger til overkommelige priser. 

Les også: Olje- og energidepartementet til Resett: – ACER styrer ikke strømprisene (+)

Illustrasjonfoto: Heiko Junge / NTB

Noreng sier at det er ingen garanti for at det blåser når solen ikke skinner. Hvis det da ikke er nok kjernekraft, vannkraft eller fossilt brensel er tilgjengelig, så stiger prisene. 

– Motviljen mot gasskraft deles av EU-kommisjonen. Et foreløpig resultat er at EU, nå sammen med Storbritannia, har verdens mest kostbare elektrisitet, som dessuten er upålitelig, skriver han, og kritiserer politikerne:

annonse

– Europas energikrise, særlig tilfellet Storbritannia, er i det helt vesentlige menneskeskapt, det vil si skapt av politikere med høy vilje til profilering og risiko sammen med lave kunnskaper om virkeligheten.

Les også: Tar opp konkurransen mot strøm: – Vedfyring klart rimeligst (+)

Foto: Heiko Junge / NTB

Han skriver videre at politikernes tro på at kortsiktige transaksjoner skal gi fleksibilitet og stabilitet synes misforstått. I dagens regelverk i Europa og USA gjør konkurransen og innfasingen av fornybar energi prisene ustabile, og forsyningssikkerheten settes på spill.

– I Europa er energimarkedene fanget i et politisk spill der kostnader og ulemper for forbrukerne synes ha mindre vekt enn kjepphester og prestisje for politikerne.                                                                                                                                                                                            Foto: Heiko Junge/ NTB