Når naturen våkner opp fra vinterdvalen smelter snøen. Fjorårets vegetasjon viser seg som brunt gress spettet med noen grønne vekster som klarte seg under snøen. Etter snøsmeltingen kan det fort bli tørt i vegetasjonen, og med det følger stor gress- og lyngbrannfare.

I skogen kan et lynnedslag eller en uforsiktig hendelse med åpen ild føre til at tørr vegetasjon tar fyr, flammer sprer seg raskt bortover bakken og slikker oppover trestammene.

På kort tid er skoglandskapet forandret. Vegetasjonen er borte, bakken og stammen til furutrærne er svartsvidd. Enkelte trær er døde.

Skogbrann skaper liv

Selv om skogbrann kan være dramatisk, er det en helt naturlig og faktisk nødvendig hendelse i furuskogen.

En skogbrann gjør skogen mer lysåpen, frigjør næringsstoffer, gjør jordsmonnet tynnere, skaper forkullede trestammer og danner mye død ved.

«Over 100 arter er avhengige av eller drar fordel av skogbrann.»

Furutrærne er godt tilpasset brann, med sin høye krone og tykke pansrede bark, den brente jorda er perfekt for å sette frø. Grana er dårligere rustet og bukker gjerne under for flammene. På den måten renser og fornyer furuskogen seg gjennom brannen, og hindrer at grana eller andre konkurrenter får overtaket.

Etter brannen spirer det i den næringsrike og askedekte skogbunnen med små furutrær og løvtrær som osp og bjørk.

Enkelte blomsterplanter har ligget lenge i jorda og ventet tålmodig på neste skogbrann for å kunne spire – noen opptil hundre år. En av disse brannelskende plantene er bråtestorkenebb.

Bråtestorkenebb.

Bråtestorkenebb.

FOTO: STEFAN OLBERG / BIOFOKUS

Frøene til denne vakre blomsten trenger høye temperaturer for å spire, og den blomstrer kun i et par år etter en skogbrann. Så må den sette frø og igjen vente tålmodig på neste brann.

Det antas at det er over 100 arter som er avhengige av eller drar fordel av skogbrann – disse kan vi kalle brannarter. De aller fleste er knyttet til furuskog.

Mange av dem er insekter, særlig biller. Insekter kan fly flere kilometer på jakt etter ferske branner, for å finne en make og legge eggene sine i brent jord eller brent ved.

Hvorfor? Jo, fordi insekter er vekselvarme, som vil si at kroppstemperaturen varierer med de ytre omgivelsene. Den svarte, brente bakken og forkullet død ved tar til seg solvarmen, og slik skapes gunstige leveområder for varmekrevende insekter.

«Kontrollerte skogbranner vil kunne motvirke ukontrollert brann.»

Skogbrann tar også livet av mange plagsomme konkurrenter og rovinsekter, som gjør det lettere for nyinnflyttere å fostre opp sitt avkom i fred. I tillegg er det flere sopparter som foretrekker brent ved, som for eksempel beltekullsopp og bjørkekullsopp på brent bjørk. Som igjen har flere insektarter knyttet til seg.

Slik er naturen tilpasset brann.

Kull på en stubbe vitner om at det har tidligere brent i en gammel furuskog i Follsjå i Notodden. I dette skoglandskapet har det vært skogbrann i større og mindre grad helt fram til i dag.

Kull på en stubbe vitner om at det har tidligere brent i en gammel furuskog i Follsjå i Notodden. I dette skoglandskapet har det vært skogbrann i større og mindre grad helt fram til i dag, ifølge kronikkforfatteren.

FOTO: HELENE LIND JENSEN

Brann hindrer brann

Før i tiden var tørre furuskoger hyppig utsatt for skogbranner. Uten menneskelig innblanding mener forskere at omkring 1 prosent av skogarealet i Skandinavia brant hvert eneste år.

Skogbrann er potensielt farlig for oss mennesker, og det kan redusere tømmerverdiene vi har i skogen. Dette har ført til at vi har blitt flinke til å slukke branner. De siste 200 årene har brannene blitt stadig færre.

I dag brenner mindre enn 0,1 promille av skogen i Norge hvert år. Men med et trent øye kan man mange steder se spor etter gamle skogbranner, rester av kull på stubber og brannsår nederst på stammen av eldre trær.

«Blomsterplanter har ligget lenge i jorda og ventet tålmodig på neste skogbrann.»

Ettersom det sjelden brenner i skogene våre i dag, vil det år etter år stadig bygge seg opp lag med brennbart materiale på bakken.

Når det da først brenner, vil det oppsamlede energilageret kunne føre til store og ukontrollerbare branner. Derfor må vi som søker skogens ro, la fyrstikken ligge mellom 15. april og 15. september. Da er det forbudt å tenne opp bål, bålpanner og engangsgriller i og i nærheten av skog og annen utmark.

Kontrollerte skogbranner vil kunne motvirke ukontrollert brann. Å la det brenne med jevne mellomrom er derfor en god forsikring som både hindrer stor skade og tar vare på verdier i form av biologisk mangfold.

Behov for handlingsplan

Regjeringen skal i løpet av året komme med en stortingsmelding om hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen. Manglende skogbranner har ført til at minst 87 arter av biller, veps, planter, lav og sopp står i fare for å bli utryddet fra norsk natur.

En entomolog kartlegger hvilke branntilknyttede insekter som finnes på et brannfelt i Nissedal som brant i 2022

En insektekspert kartlegger hvilke branntilknyttede insekter som finnes på et brannfelt i Nissedal som brant i 2022.

FOTO: HELENE LIND JENSEN

For å stanse tapet av arter, må myndighetene også komme med en handlingsplan med klare tiltak for å redde de brannavhengige artene.

Flere kontrollerte skogbranner

I Sverige og Finland har de allerede tent på skogarealer i en årrekke for å ivareta artsmangfoldet som er avhengig og begunstiget av skogbrann, såkalt naturvernbrenning under kontrollerte forhold.

I Norge har vi en lang tradisjon med å brenne kystlynghei. Nå må myndighetene starte arbeidet med å innføre kontrollert skogbrann som restaureringstiltak i utvalgte verneområder.

For å velge ut hvor det er viktigst å brenne, er det nødvendig å vite om brannartene finnes i det aktuelle landskapet. Det bør gjøres undersøkelser av artsmangfoldet på forhånd, og det må være egnet skogareal i nærheten, med naturverdier knyttet til gammel furuskog. Det må også ha brent i området tidligere.

Om våren venter over 100 arter tålmodig på at nytt liv skal gjenoppstå, som fuglen Fønix fra asken.

Vi må tenne på skogen for å redde den.