Liste over ekstremvær i Norge

Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet 04 UTC 1. januar 1992.

Foto: Met.no

Ekstremværet Dagmar er blant de kraftigste i Norge i nyere tid. Her bilde av ødeleggelser ved Seilet hotell i Molde

Liste over ekstremvær i Norge er en oversikt over ekstremvær som har rammet Norge etter definisjonen til Meteorologisk institutt.

Ekstremvær i Norge[rediger | rediger kilde]

Et ekstremvær i Norge er et uvær som er så kraftig at det er fare for liv og verdier. I Norge er det bare Meteorologisk institutt som er pålagt å varsle og som har lov å varsle om slike værforhold, da kalt et ekstremvarsel. Årsaken til at bare Meteorologisk institutt utgir slike varsler er fordi det ikke skal oppstå forvirring om StormGeo eller andre værvarslingsbyråer hadde gitt ut et ekstremvarsel, siden Meteorologisk institutt ikke hadde sendt ut.

I forbindelse med ekstremvarsel blir styresmaktene varslet slik at de kan sette i gang forebyggende tiltak. Først blir hovedredningssentralene og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varslet og deretter Justisdepartementet, statsforvalteren (fylkesmannen) i fylkene som blir rammet, politiet i aktuelle områder i tilfelle evakuering, kommunale etater i aktuelle områder for å sikre verdier, og media for å varsle allmennheten.

Kriterier for utstedelse av ekstremvarsel[rediger | rediger kilde]

For at et uvær skal kalles ekstremt må minst ett av følgende kriterier oppfylles:

Sterk vind, som regel storm.
Store nedbørmengder eller endrede temperaturforhold som kan føre til stor flom.
Ekstremt stor snøskredfare over store områder
Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

I tillegg spiller også hvilket område som blir rammet inn på om det blir sendt ut ekstremvarsel eller ikke. Det må for eksempel kraftigere vind til i Nord-Norge og på Vestlandet enn på Østlandet før et ekstremvarsel blir utstedt.

Vindens retning spiller vanligvis også en rolle. Hvis vinden blåser parallelt med kysten vil bare de ytterste områdene bli rammet av kraftig vind, men med en gang vinden kommer med større vinkel inn mot kysten vil større områder få merke den kraftige vinden.

Utstedelse av ekstremvarsel[rediger | rediger kilde]

Ekstremværvarslingen deles den inn fire faser:^[1]

Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Betyr at meteorologene gir situasjonen spesiell oppmerksomhet, og kontinuerlig vurderer utviklingen. Det er ennå ikke sikkert at det faktisk blir ekstremvær. Meldingen kan fortsatt trekkes tilbake.

Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe[rediger | rediger kilde]

Meteorologen har avgjort at det blir ekstremvær. Varselet er mer detaljert enn forutgående meldinger og oppdatering skjer minst hver 6. time. Uværet får navn.

Fase C: Uværet pågår[rediger | rediger kilde]

Meteorologen sender varsel så ofte som situasjonen tilsier, men uansett minst hver 6. time.

Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår[rediger | rediger kilde]

Det sendes varsel når fare for ekstremt vær er over. Varselet skal informere om værutsiktene i de nærmeste døgn med tanke på oppryddinger og reparasjoner.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Opphavet til at en startet med varslingsplaner for ekstreme værsituasjoner var nyttårsorkanen i 1992 i Møre og Romsdal. Orkanen ble godt varslet av Meteorologisk institutt på nyttårsaftenen 1991, men siden varslet blant annet kom på denne spesielle dagen var det få som fikk med seg varslet. Verken allmennheten eller styresmakter ble varslet om det ekstremt kraftige uværet, og ødeleggelsene ble deretter siden ingen skadeforebyggende tiltak var utført og heller ingen beredskap ble sett i gang for å raskt bøte på skadene som oppstod.

Første gang prosedyrene for ekstremvarsel ble tatt i bruk var 8. desember 1994 da det ble varslet full til sterk storm langs kysten fra Lindesnes til Fedje. De fleste ekstremværa kommer som følge av kraftig vind. Ekstremvær som følge av ekstremt stor snøskredfare har ennå ikke blitt utstedt siden prosedyrene ble oppretta.

Navngiving av ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Siden 1995 har også Meteorologisk institutt gitt navn på ekstremværene på liknende måte som man gjør med tropisk sykloner i andre deler av verden. I Norge følger navngivingen en alfabetisk liste der annet hvert navn er et mannsnavn og et kvinnenavn. Bokstavene Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å blir ikke benyttet. Når man kommer til siste bokstav (Y) begynner man på nytt igjen med A på neste ekstremvær. På den første listen ble ikke bokstaven C benyttet. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår.^[1] Det første ekstremværet som fikk navn var Agnar 12. oktober 1995.

Kjente ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Storofsen 21.-24. juli 1789: Langvarig og kraftig regn førte til Norges mest dødbringende flommer i historisk tid. Flommer og skred tok livet av minst 61 mennesker i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres. Storofsen rammet også resten av Østlandet, Sørlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag. Rekonstruerte værkart har senere vist at katastrofen skyldtes at et lavtrykk over Polen, Østersjøen og Sør-Sverige i dagevis sendte usedvanlig varm og fuktig luft fra sørøst inn mot Østlandet.

Galnemåndagen, orkanen som rammet Vestlandet 12. mars 1822. I tillegg til den voldsomme vinden skyldtes katastrofens omfang at et eventyrlig sildefiske hadde lokket mange fiskere ut mot havgapet i grålysningen. Den krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300.

Storstormen i Vest-Europa 1987 ble 15. oktober dannet i Biskayabukta. Den beveget seg nordøstover og forårsaket størst skader i Sør-England og Nord-Frankrike, men også Vest-Europa for øvrig ble rammet. Norge ble truffet sent på dagen 16. oktober. Lavtrykksbanen og den sørlige vindretningen gjorde at Østlandet, som vanligvis ligger i le for den sterkeste vinden, ble truffet med full styrke. Lavtrykket og den sterke pålandsvinden gav også en (etter norske forhold) ekstrem stormflo i Oslofjorden. Skadene kom opp i 650 mill. kr.

Nyttårsorkanen i 1992 var den sterkeste orkanen som har rammet Norge i historisk tid, og det dyreste uværet.^[2] Det ble registrert 33 000 skader og utbetalt en total erstatning på om lag 1,3 milliarder kroner.^[3] Også Skottland ble hardt rammet.

Vesleofsen, flommen som rammet Østlandet i juni 1995, ble også svært dyr med om lag 6900 skader for 1,8 milliarder kroner og utbetalt erstatning for 940 millioner kroner.^[3]

Et av de mest omfattende uværene som har rammet landet var de tre ekstremværene Gudrun, Hårek og Inga, som kom på løpende bånd i januar 2005. De gav vind opptil sterk storm langs kysten. Områdene helt fra Østfold til Nordland ble rammet i denne uværsperioden, og det ble rapportert 4306 skader for totalt 160 millioner kroner.^[3]

Ekstremværet Narve rammet Nord-Norge i januar 2006, og det ble rapportert 2478 skader som totalt gav erstatningsutbetalinger på rundt 188 millioner kroner.^[3].

Orkanen Dagmar, natt til 26. desember 2011: Vind på opptil 46 m/s (32,7 m/s og mer er orkan), og vindkast på opptil 55 m/s – bare litt «svakere» enn Nyttårsorkanen. Dagmar kom i kjølvannet av ekstremværet Cato. Den rammet mye av Norge, men særlig Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Liste over ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Før 2000[rediger | rediger kilde]

Dato	Navn	Område rammet	Årsak, ødeleggelser, vindstyrker
22. september 1969	Navnløs	Rogaland	Kraftig orkan herjet over Skandinavia. Den skapte enorme ødeleggelser i Rogaland, og 13 mennesker omkom som følge av stormen i Danmark og Sverige. Orkanen ble ikke forutsett av meteorologene, men antas å ha vært rester av en tropisk storm.
24. november 1981	Navnløs	Rogaland	Orkan på Vestlandet. Det har nesten aldri blåst mer her
16. oktober 1987	Navnløs	Sør-Norge	Ekstrem stormflo i Oslofjorden Storstormen i Vest-Europa 1987 krevde i Norge ett menneskeliv og forårsaket skader for 650 mill. kr.^[4]
1. januar 1992	Navnløs	Møre og Romsdal, Trøndelag, Sogn og Fjordane	Orkan med vindkast oppe i 65 m/s. Ofte omtalt som Nyttårsorkanen i 92.
23. januar 1994	Navnløs	Hordaland	Boligplattformen Polyconcord slet seg og kolliderte med Puddefjordsbroen i Bergen.
8. desember 1994	Navnløs	Lindesnes til Fedje	Full og til dels sterk storm, samt høy vannstand fra Lindesnes til Karmøy.
19. januar 1995	Navnløs	Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane	Høy vannstand.
30. januar 1995	Navnløs	Rogaland, Hordaland, Trøndelag	Full og til dels sterk storm.
31. januar 1995	Navnløs	Trøndelag til Narvik	Høy vannstand.
27. mai 1995	Navnløs	Telemark og Østlandet	Store nedbørmengder, noe som sammen med påfølgende store nedbørmengder og snøsmelting førte til Vesleofsen.
31. mai 1995	Navnløs	Telemark og Østlandet	Store nedbørmengder.
7. juni 1995	Navnløs	Østlandet	Store nedbørmengder.
12. oktober 1995	Agnar	Nordmøre, Trøndelag	Sterk storm. Helgeland: Full storm 25 m/s.
11. november 1995	Bera	Troms og Vest-Finnmark	Full storm. Fare for snøskred og vanskelige kjøreforhold.
29. januar 1996	Dag	Finnmark, østlige deler	Sterk storm i kyst- og fjordstrøk.
28. februar 1996	Erika	Trøndelag	Full storm, kortvarig sterk storm.
12. oktober 1996	Frode	Nordland, Troms og Vest-Finnmark	Full eller sterk storm.
28. oktober 1996	Gerd	Lindesnes til Oslofjorden	Opp til storm med kast.
14. januar 1997	Hauk	Spitsbergen	Til dels sterk storm.
29. januar 1997	Idun	Nordland, Troms og Finnmark	Full storm for Nordland og Troms. Full, senere sterk storm i Finnmark.
6. februar 1997	Joar	Vestfjorden og Ofoten	Høy vannstand
7. februar 1997	Joar	Nordfjord, Møre og Romsdal, Trøndelag	Sterk storm, høy vannstand.
17. februar 1997	Kari	Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag	Full storm og til dels sterk storm.
16. november 1997	Leif	Spitsbergen	Til dels sterk storm.
9. november 1998	Mari	Trøndelag (indre deler)	Full storm
26. november 1999	Njål	Støtt til Narvik	Høy vannstand
28. november 1999	Olrun	Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag	Full storm eller sterk storm
24. desember 1999	Peter	Agder, Telemark, Vestfold, Østfold	Liten eller full storm

2000-2010[rediger | rediger kilde]

Dato	Navn	Område rammet	Årsak, ødeleggelser, vindstyrker
28. januar 2000	Reidun	Lindesnes – Svenskegrensa	Høy vannstand
27. mars 2000	Sølve	Øst-Finnmark	Full storm
28. oktober 2000	Tora	Agder-fylkene	Full storm. Store nedbørmengder og høy vannstand.
15. januar 2001	Ulf	Troms og Finnmark	Full storm
15. desember 2001	Valdis	Finnmark	Sterk storm
17. desember 2002	Yrjan	Vesterålen, Troms, Finnmark	Full eller sterk storm
14. januar 2003	Agda	Møre og Romsdal, Trøndelag sør for Trondheimsfjorden	Full eller sterk storm
28. oktober 2003	Bengt	Tromsø til Vardø	Høy vannstand
3. desember 2003	Clara	Salten til Vest-Finnmark	Full storm.
6. desember 2003	Dyre	Møre og Romsdal, Trøndelag	Full storm.
10. desember 2003	Edda	Nord-Helgeland til Sør-Troms	Full storm. Sterk storm i Lofoten.
21. desember 2004	Finn	Nordmøre til Vesterålen	Full storm, senere sterk storm
8. januar 2005	Gudrun	Sør-Rogaland, Agder – Svenskegrensa	Sør-Rogaland: Sterk storm, Agder – Svenskegrensa: Liten/full storm. Egersund – Svenskegrensa: Høy vannstand.
10. januar 2005	Hårek	Trøndelag til Lofoten	Full – kortvarig sterk storm. Høy vannstand.
11. januar 2005	Inga	Egersund til Kristiansund	Stormflo (høy vannstand). Liten til sterk storm.
1. august 2005	Jostein		Varslet ble trukket tilbake siden uværet minket i styrke og ikke lenger kvalifiserte til ekstremvær.
14. september 2005	Kristin	Hordaland og delvis i Sogn og Fjordane	Ekstrem nedbør. Første ekstremvarsel utstedt på grunn av ekstrem nedbør.
14. november 2005	Loke	Hordaland, Rogaland, og Sogn og Fjordane	Ekstrem nedbør lokalt
11. desember 2005	Mona	Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten	Sørvestlig full storm og store nedbørmengder
18. januar 2006	Narve	Namdalen, Nordland, Troms, kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark	Søraustlig sterk eller full storm
4. desember 2006	Oda	Stavanger–Stad	Høy vannstand
13. januar 2007	Per	Rogaland, Hordaland og Sogn	Kortvarig vest senere nordvest sterk storm i kystområdene. Skadene er særlig store i Sverige, hvor tolv millioner m³ skog raseres.
19. desember 2007	Rita	Nord-Troms, Øst-Finnmark samt kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark	Vestlig full til sterk storm
25. januar 2008	Sondre	Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal	Kraftig lavtrykk og flo, med høye bølger på kysten
31. januar 2008	Tuva	Agder-fylkene, Telemark, Østfold, Vestfold	Sørlig full storm, nedbør, bølger
25. oktober 2008	Ulrik	Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Helgeland og Saltfjellet	Kortvarig vestlig sterk storm i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag. Kortvarig sørvestlig sterk storm på Helgeland og Saltfjellet
20. november 2008	Vera	Trøndelag	Meteorologisk institutt melder om vestlig full til sterk storm på Trøndelagskysten nord for Trondheimsfjorden. Sterk vind i kombinasjon med snø gir vanskelige kjøreforhold. Signifikant bølgehøyde på 10-12 meter på kysten, maksimal bølgehøyde på over 20 meter
31. desember 2008	Yngve	Nord-Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten	Meteorologisk institutt meldte om kortvarig nordvestlig sterk storm. Vinden slo til med full kraft tidlig på morgenen, og Helligvær fyr målte en middelvind på 36 m/s, noe som tilsvarer orkan. Samme sted målte vindkast til opp mot 45 m/s

2010-2020[rediger | rediger kilde]

Dato	Navn	Område rammet	Årsak, ødeleggelser, vindstyrker
6. januar 2010	Ask	Nordland, Troms og Finnmark	Meteorologisk institutt meldte om kortvarig sterk storm 30 m/s utsatte steder i Nordland, Troms og Vest-Finnmark. Sørvestlig full storm 25 m/s, sterk storm 30 m/s utsatte steder i kyst- og fjordstrøkene i Øst-Finnmark.
25. november 2011	Berit	Møre og Romsdal, Trøndelag, Helgeland, Salten, Ofoten og Lofoten	Meteorologisk institutt meldte om sterk vind, lavt lufttrykk og høye bølger inn mot land. Dessuten meldte de ekstremt høy vannstand langs kysten, estimert til å være opp til 110 cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen. Det ble meldt sør eller sørvestlig full storm i hele området som ekstremvarselet gjelder. I Møre og Romsdal kan hende sterk storm. Berit gjorde skader for 275 mill. kr^[5].
25. desember 2011	Cato	Nordland, Troms og Finnmark	Meteorologisk institutt melder om ekstremt høy vannstand (stormflo) fra nord i Nordland til Vest-Finnmark. Nordland: Sørvestlig vind og pålandsvær. Det blir mest vind og bølger i Nordland sør for Vesterålen, med et varsel om full storm. Troms og Finnmark: Fralandsvind og noe mindre bølger. Men lokalt kan det blir mer bølger enn man er vant til. Kraftig vind i fjordene.^[6]
25. desember 2011	Orkanen Dagmar	Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag	Dagmar kom hakk i hæl med Cato og beveget seg med stor fart mot norskekysten. Meteorologisk institutt melder om kraftig vind og høye bølger i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag.^[6] Dagmar gav betydelig sterkere vind enn Cato. Kråkenes hadde middelvind på opptil 46 m/s (33 m/s og mer er orkan), og vindkast på opptil 58 m/s. Vindkast opptil 65 m/s på Juvasshø. Ifølge Finans Norge ble det utbetalt erstatninger for 1,3 milliarder kr^[7]. Fortsatte innover Sverige, med betydelige ødeleggelser her også.
3. januar 2012	Emil	Vest-Agder	Sent tirsdag kveld blir det vestlig full og periodevis sterk storm, kan hende kortvarig orkan i kastene.^[8]Emil ble noe roligere enn først meldt og tok en mer sørlig bane. I løpet av natt til 4. januar ble den nedgradert fra sterk til full storm.^[9] «Full storm ble registrert ved flere målestasjoner. Eigerøya hadde sterkeste middelvind foran lavtrykket, fra sørøst med 28,2 m/s, og sitt sterkeste vindkast bak lavtrykket, fra nordvest med 35,5 m/s. Målestasjonene Kjevik lufthavn og Eik-Hove hadde vindkast på rundt 25 m/s.» (Meteorologisk institutt)
6. august 2012	Frida	Aust- og Vest-Agder	Varsel om store nedbørmengder i forbindelse med kraftige regn- og tordenbyger. «Etter gjeldende kriterier for ekstremvær kvalifiserte ikke Frida som ekstremvær i Agder-fylkene. Nedbørmengdene som ble registrert var store, men på ingen måte ekstreme. Derimot kom det ekstreme mengder nedbør i Vestfold og Nedre Buskerud, hvor kraftige byger og store nedbørmengder førte til oversvømmelser og jordras som gjorde skade på hus, veier og jernbane.» (Meteorologisk institutt)
21. juni 2013	Geir	Aust- og Vest-Agder, Telemark, Buskerud og Oppland	Lokalt ekstremt mye nedbør (50–90 mm)
16. november 2013	Hilde	Trøndelag og Helgeland	Meteorologisk institutt meldte om lokale vindkast inn over land som var ventet å komme opp i mellom 40 og 50 meter per sekund, i tillegg til mellom 13 og 15 meter høye bølger inn mot kysten.^[10] «Sørvest full og kan hende sterk storm, som etterhvert dreier vestlig. Lokale vindkast på 35-45 m/s innover land lørdag kveld og første del av natt til søndag. Lørdag kveld er det også ventet høye bølger inn mot kysten. Signifikant bølgehøyde kan bli 13-15 m» (Meteorologisk institutt)
12. desember 2013	Ivar	Møre og Romsdal og Trøndelag	Torsdag ettermiddag og kveld meldte Meteorologisk institutt om kortvarig vest og nordvest sterk storm (30 m/s) eller orkan (33 m/s), med vindkast opptil 40–45 m/s inn over land ^[11].
8. mars 2014	Jorun	Finnmark	Vestlig full til sterk storm over store deler av Finnmark, med vindkast på 35–40 m/s.^[12].
12. mars 2014	Kyrre	Trøndelag, Helgeland og Saltfjellet	Ekstreme nedbørsmengder.^[13].
9. august 2014	Lena	Hordaland, og Sogn og Fjordane	Et uvanlig kraftig lavtrykk for årstiden. Lokale vindkast på 25–35 m/s. .^[13].
30. desember 2014	Mons	Namdalen, Helgeland, Saltfjellet og Sør-Salten	Mildvær og ekstreme nedbørsmengder.^[13].
10. januar 2015	Nina	Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder, Telemark og Ytre Oslofjord	Målt til orkan styrke i 4 timer. Orkan flere steder i Rogaland og Hordaland. Eigerøya hadde opptil 37,6 m/s, med vindkast opptil 45,6 m/s. På Østlandet hadde Strømtangen 26,2 og Færder 25,1 m/s^[14]. Høye bølger inn mot kysten.^[15]
6. februar 2015	Ole	Trøndelag, Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Troms	Sterk storm på flere kyststasjoner i Nordland; full storm på flere kyststasjoner i Troms og Finnmark. Orkan flere steder i fjellet.^[16]. Mer enn 50 000 var uten strøm.^[17]
17. september 2015	Petra	Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud	Langvarig nedbør, og store nedbørmengder.^[18]
1. oktober 2015	Roar	Nordland og Trøndelag	Store nedbørmengder.^[19]
5. desember 2015	Synne	Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder^[20]	Store nedbørmengder, flom, ras, stengte veier og jernbaner, innstilte ferger.^[21] Fortsatte innover Vest-Sverige.
29. januar 2016	Tor	Hedmark, Oppland, Buskerud, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland^[22]	Kraftig vind. Orkan på en rekke kyststasjoner, og i høyfjellet. Ved Kråkenes fyr (Vågsøy, Sogn og Fjordane) ble middelvinden målt til 48,9 meter i sekundet, noe som er ny vindrekord for de offisielle målingene i Norge etter nyttårsorkanen i 1992.
26. desember 2016	Urd	Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder, Telemark og Østlandet.^[23]^[24]	Vind, høye bølger og høy vannstand. Vinden nådde orkan styrke 26. desember. På Røldalsfjellet ble det klokken 19 målt 47,3 meter i sekundet (tilsvarer 170 kilometer i timen).^[25]
12. januar 2017	Vidar	Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland	Ekstremt høy vannstand.^[26]
22. november 2017	Ylva	Nordland og Troms	Kraftig vind.^[27]
7. desember 2017	Aina	Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland	Vind, høy vannstand, høye bølger og mye nedbør.^[28]
22. desember 2017	Birk	Hordaland og Rogaland	Mye nedbør.^[29]
7. januar 2018.	Cora	Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland	Orkan på Sklinna og på Kvaløyfjellet i Sømna^[30].
21. september 2018	Knud	Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus	Kraftig vind, høy vannstand og høye bølger.^[31] Opptil sterk storm lengst i sør. Lindesnes fyr hadde middelvind 31,8 m/s kl. 16^[32].

2020-2030[rediger | rediger kilde]

Dato	Navn	Område rammet	Årsak, ødeleggelser, vindstyrker
14. januar 2020	Didrik	Rogaland, Sunnhordland, Hardanger og Agder	Ekstremt høy vannstand. Høy vannstand langs kysten for øvrig fra svenskegrensen til og med Trøndelag^[33].
10.–11. februar 2020	Elsa	Kysten fra Aust-Agder til Kristiansund.	Ekstremt høy vannstand.^[34] Høy vannstand (gult eller oransje farenivå) langs kysten for øvrig fra svenskegrensen til Nordland. Måløy fikk rekordhøy vannstand.^[35] Lavt lufttrykk (ned til 943 hPa i Brønnøysund) lammet for første gang flytrafikken fra Bodø og nordover^[36] Også skader pga. sterk (men ikke ekstrem) vind; liten storm ved Strømtangen^[37]
21.–22. januar 2021	Frank	Helgeland, Salten, Ofoten og Troms	Kraftig vind.^[38]^[39]
12.–13. januar 2022	Gyda	Trøndelag, Møre og Romsdal	Atmosfærisk elv – 40 m/s vind og ekstremt mye regn. MS «Fridtjof Nansen» skadet.^[40]^[41]

Etter år[rediger | rediger kilde]

År	Antall ekstremvær
1994	1
1995	8
1996	4
1997	6
1998	1
1999	3
2000	3
2001	2
2002	1
2003	5
2004	1
2005	7
2006	2
2007	2
2008	5
2009	0
2010	1
2011	3
2012	2
2013	3
2014	4
2015	5
2016	2
2017	4
2018	2
2019	0
2020	2
2021	1

Etter fylke[rediger | rediger kilde]

Fylke	Antall ekstremvær
Østfold	9
Akershus	4
Oslo	4
Hedmark	5
Oppland	5
Buskerud	6
Vestfold	10
Telemark	9
Aust-Agder	9
Vest-Agder	11
Rogaland	14
Hordaland	17
Sogn og Fjordane	17
Møre og Romsdal	10
Sør-Trøndelag	16
Nord-Trøndelag	17
Nordland	20
Troms	14
Finnmark	13
Svalbard	2

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b «Slik varsles ekstremvær». yr.no. 25. november 2011. Arkivert fra originalen 28. desember 2011. Besøkt 24. desember 2011.
^ «Nyttårsorkanen». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Arkivert fra originalen 23. februar 2013. Besøkt 9. august 2009.
^ ^a ^b ^c ^d «Det verste uværet». Meteorologisk institutt. 21. september 2008. Arkivert fra originalen 27. september 2008. Besøkt 30. september 2008.
^ Gustav Bjørbæk: Norsk vær i 100 år, s. 195.
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. januar 2020. Besøkt 1. januar 2020.
^ ^a ^b «Nå kommer «Cato» og «Dagmar»». yr.no. 24. desember 2011. Arkivert fra originalen 8. januar 2012. Besøkt 24. desember 2011.
^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/xl/da-dagmar-tok-alt-1.13283139
^ «Ekstremværet Emil kommer til Vest-Agder». met.no. 3. januar 2012. Arkivert fra originalen 13. januar 2012. Besøkt 3. januar 2012.
^ ««Emil» mildere enn fryktet». ap.no. 4. januar 2012. Besøkt 4. januar 2012.
^ «Orkan flere steder langs kysten». Yr.no. 16. november 2013. Arkivert fra originalen 18. november 2013. Besøkt 18. november 2013.
^ «Norske ekstremvær får navn». met.no. 26. desember 2013. Besøkt 26. desember 2013.
^ «Norske ekstremvær får navn». met.no. 26. desember 2013. Besøkt 29. desember 2014.
^ ^a ^b ^c «Norske ekstremvær får navn». met.no. 9. januar 2015. Besøkt 9. januar 2015.
^ https://twitter.com/Meteorologene/statuses/554194651096555520
^ «Ekstremvarsel». yr.no. 10. januar 2015. Arkivert fra originalen 14. januar 2015. Besøkt 12. januar 2015.
^ http://www.yr.no/artikkel/ekstremvaeret-satte-nye-vindrekorder-1.12196234. Besøkt 2018-01-10
^ «50.000 er uten strøm». nordlys.no. 7. februar 2015. Besøkt 8. februar 2015.
^ «Disse rammes av ekstremværet Petra». tv2.no. 16. september 2015. Besøkt 16. september 2015.
^ Ekstremværet Roar på vei til Trøndelag. adressa.no (1. oktober 2015)
^ Fase D: Ekstremværet Synne er nå over Arkivert 8. februar 2016 hos Wayback Machine.. met.no (6. desember 2015)
^ Veier er stengt, togene vestover innstilt og ferjene ligger ved kai Fædrelandsvennen (6. desember 2015)
^ Fase B: Ekstremværet Tor treffer Sør-Norge Arkivert 2. februar 2016 hos Wayback Machine.. met.no (29. januar 2016)
^ NRK. «Ekstremværet «Urd»». NRK. Besøkt 26. desember 2016.
^ «Ekstremværet Urd er i gang – met.no». met.no. Arkivert fra originalen 27. desember 2016. Besøkt 27. desember 2016.
^ NRK. «Urd har nådd orkan styrke». NRK. Besøkt 26. desember 2016.
^ «Ekstremværet Vidar avsluttet – met.no». met.no. Besøkt 13. januar 2017.^{[død lenke]}
^ «Ekstremværet Ylva avsluttet – met.no». met.no. Besøkt 23. desember 2017.
^ «Ekstremværet Aina er over – met.no». met.no. Besøkt 23. desember 2017.
^ «Ekstremværet Birk er over – met.no». met.no. Besøkt 23. desember 2017.
^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4dzove/ekstremvaeret-cora-herjet-stroembrudd-og-materielle-skader
^ «Ekstremværrapport Knud 21-22. september 2018». Meteorologisk institutt (norsk). 23. oktober 2018. Besøkt 13. november 2019.
^ https://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Lindesnes/Lindesnes_fyr_m%C3%A5lestasjon/almanakk.html^{[død lenke]}
^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kJGWKL/ekstremvaeret-didrik-skaper-togforsinkelser
^ https://www.nrk.no/vestland/raudt-stormflovarsel_-no-kjem-ekstremveret-_elsa_-1.14895632
^ https://www.aftenposten.no/norge/i/lAk889/direkteblogg-ekstremvaeret-elsa-treffer-norge-svaert-hoey-vannstand
^ https://www.nrk.no/nordland/lavt-lufttrykk-lammer-flytrafikken-i-nord-norge-1.14896456
^ https://www.dagbladet.no/studio/ekstremvaeret-elsa/594?post=26896
^ «Ekstremværet Frank er over». Meteorologisk institutt (norsk). Besøkt 27. juli 2021.
^ «Ekstremværet Frank inntar Nord-Norge: – Hold dere hjemme». www.aftenposten.no. Besøkt 27. juli 2021.
^ Viseth, Ellen Synnøve (11. januar 2022). «Atmosfæriske elver flyter rett mot Norge» (norsk). Teknisk Ukeblad.
^ Stensvold, Tore (12. januar 2022). «Ekstremværet Gyda: Sjøfartsdirektoratet advarer» (norsk). Teknisk Ukeblad.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[SlikVarsles-1] «Slik varsles ekstremvær». yr.no. 25. november 2011. Arkivert fra originalen 28. desember 2011. Besøkt 24. desember 2011.

[snl-2] «Nyttårsorkanen». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Arkivert fra originalen 23. februar 2013. Besøkt 9. august 2009.

[dyreste-3] «Det verste uværet». Meteorologisk institutt. 21. september 2008. Arkivert fra originalen 27. september 2008. Besøkt 30. september 2008.

[4] Gustav Bjørbæk: Norsk vær i 100 år, s. 195.

[5] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. januar 2020. Besøkt 1. januar 2020.

[CatoDagmar-6] «Nå kommer «Cato» og «Dagmar»». yr.no. 24. desember 2011. Arkivert fra originalen 8. januar 2012. Besøkt 24. desember 2011.

[7] ttps://www.nrk.no/sognogfjordane/xl/da-dagmar-tok-alt-1.13283139

[Emil-8] «Ekstremværet Emil kommer til Vest-Agder». met.no. 3. januar 2012. Arkivert fra originalen 13. januar 2012. Besøkt 3. januar 2012.

[Emil2-9] ««Emil» mildere enn fryktet». ap.no. 4. januar 2012. Besøkt 4. januar 2012.

[10] «Orkan flere steder langs kysten». Yr.no. 16. november 2013. Arkivert fra originalen 18. november 2013. Besøkt 18. november 2013.

[11] «Norske ekstremvær får navn». met.no. 26. desember 2013. Besøkt 26. desember 2013.

[12] «Norske ekstremvær får navn». met.no. 26. desember 2013. Besøkt 29. desember 2014.

[met.no-13] «Norske ekstremvær får navn». met.no. 9. januar 2015. Besøkt 9. januar 2015.

[14] ttps://twitter.com/Meteorologene/statuses/554194651096555520

[15] «Ekstremvarsel». yr.no. 10. januar 2015. Arkivert fra originalen 14. januar 2015. Besøkt 12. januar 2015.

[16] ttp://www.yr.no/artikkel/ekstremvaeret-satte-nye-vindrekorder-1.12196234. Besøkt 2018-01-10

[17] «50.000 er uten strøm». nordlys.no. 7. februar 2015. Besøkt 8. februar 2015.

[18] «Disse rammes av ekstremværet Petra». tv2.no. 16. september 2015. Besøkt 16. september 2015.

[19] Ekstremværet Roar på vei til Trøndelag. adressa.no (1. oktober 2015)

[20] Fase D: Ekstremværet Synne er nå over Arkivert 8. februar 2016 hos Wayback Machine.. met.no (6. desember 2015)

[21] Veier er stengt, togene vestover innstilt og ferjene ligger ved kai Fædrelandsvennen (6. desember 2015)

[22] Fase B: Ekstremværet Tor treffer Sør-Norge Arkivert 2. februar 2016 hos Wayback Machine.. met.no (29. januar 2016)

[23] NRK. «Ekstremværet «Urd»». NRK. Besøkt 26. desember 2016.

[24] «Ekstremværet Urd er i gang – met.no». met.no. Arkivert fra originalen 27. desember 2016. Besøkt 27. desember 2016.

[25] NRK. «Urd har nådd orkan styrke». NRK. Besøkt 26. desember 2016.

[26] «Ekstremværet Vidar avsluttet – met.no». met.no. Besøkt 13. januar 2017.^{[død lenke]}

[27] «Ekstremværet Ylva avsluttet – met.no». met.no. Besøkt 23. desember 2017.

[28] «Ekstremværet Aina er over – met.no». met.no. Besøkt 23. desember 2017.

[29] «Ekstremværet Birk er over – met.no». met.no. Besøkt 23. desember 2017.

[30] ttps://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4dzove/ekstremvaeret-cora-herjet-stroembrudd-og-materielle-skader

[31] «Ekstremværrapport Knud 21-22. september 2018». Meteorologisk institutt (norsk). 23. oktober 2018. Besøkt 13. november 2019.

[32] ttps://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Lindesnes/Lindesnes_fyr_m%C3%A5lestasjon/almanakk.html^{[død lenke]}

[33] ttps://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kJGWKL/ekstremvaeret-didrik-skaper-togforsinkelser

[34] ttps://www.nrk.no/vestland/raudt-stormflovarsel_-no-kjem-ekstremveret-_elsa_-1.14895632

[35] ttps://www.aftenposten.no/norge/i/lAk889/direkteblogg-ekstremvaeret-elsa-treffer-norge-svaert-hoey-vannstand

[36] ttps://www.nrk.no/nordland/lavt-lufttrykk-lammer-flytrafikken-i-nord-norge-1.14896456

[37] ttps://www.dagbladet.no/studio/ekstremvaeret-elsa/594?post=26896

[38] «Ekstremværet Frank er over». Meteorologisk institutt (norsk). Besøkt 27. juli 2021.

[39] «Ekstremværet Frank inntar Nord-Norge: – Hold dere hjemme». www.aftenposten.no. Besøkt 27. juli 2021.

[40] Viseth, Ellen Synnøve (11. januar 2022). «Atmosfæriske elver flyter rett mot Norge» (norsk). Teknisk Ukeblad.

[41] Stensvold, Tore (12. januar 2022). «Ekstremværet Gyda: Sjøfartsdirektoratet advarer» (norsk). Teknisk Ukeblad.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

Liste over ekstremvær i Norge. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

Liste over ekstremvær i Norge

Innhold

Ekstremvær i Norge[rediger | rediger kilde]

Kriterier for utstedelse av ekstremvarsel[rediger | rediger kilde]

Utstedelse av ekstremvarsel[rediger | rediger kilde]

Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe[rediger | rediger kilde]

Fase C: Uværet pågår[rediger | rediger kilde]

Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår[rediger | rediger kilde]

Opphav[rediger | rediger kilde]

Navngiving av ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Kjente ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Liste over ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Før 2000[rediger | rediger kilde]

2000-2010[rediger | rediger kilde]

2010-2020[rediger | rediger kilde]

2020-2030[rediger | rediger kilde]

Etter år[rediger | rediger kilde]

Etter fylke[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

scientist dubietas

123 thoughts on “Liste over ekstremvær i Norge. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.”

Leave a Reply Cancel reply

Liste over ekstremvær i Norge

Ekstremvær i Norge[rediger | rediger kilde]

Kriterier for utstedelse av ekstremvarsel[rediger | rediger kilde]

Utstedelse av ekstremvarsel[rediger | rediger kilde]

Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe[rediger | rediger kilde]

Fase C: Uværet pågår[rediger | rediger kilde]

Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår[rediger | rediger kilde]

Opphav[rediger | rediger kilde]

Navngiving av ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Kjente ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Liste over ekstremvær[rediger | rediger kilde]

Før 2000[rediger | rediger kilde]

2000-2010[rediger | rediger kilde]

2010-2020[rediger | rediger kilde]

2020-2030[rediger | rediger kilde]

Etter år[rediger | rediger kilde]

Etter fylke[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

scientist dubietas

You might also like

USAs smittevernbyrå snur: Mener luftsmitte er hovedårsak til corona-spredning Amerikanernes svar på Folkehelseinstituttet (FHI) mener nå at luftsmitte er hovedgrunnen til spredning. På hjemmesidene til norske FHI står det: «For covid-19 er luftsmitte vurdert å være mindre viktig.»

CO2 = Global oppvarming? Moderne tids største bløff. Fra Da debatt! (Dagsavisen)

På villspor med Pål Prestrud.

123 thoughts on “Liste over ekstremvær i Norge. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.”

Leave a Reply Cancel reply