15. October 2024

Klimatismen, den ellefte landeplagen.

 

https://www.klimarealistene.com/2021/08/15/klimatismen-den-ellefte-landeplagen/

 

Klimatismen, den ellefte landeplagen.

Redaktørens kronikk: Klima-apokalypsen skyller igjen over oss, syv år etter at Klimapanelet utga forrige utgave av klimabibelen, og budskapet har gradvis blitt mer hysterisk gjennom de siste 30 årene. Påstandene fra medier, politikere og akademiske lettvektere er totalt frakoblet alle naturfaglige realiteter – inklusive de man finner i den lange underliggende WG1-rapporten til AR6 som SPM-teksten burde ha vært basert på. Budskapet i den nye SPM-teksten er designet for å skremme, forsterket med – utrolig nok – en «woke» hockeykøllefigur. Her setter vi noen av skremslene opp mot virkeligheten. Jeg minner om at Elsa Widding i vårt vitenskapelige råd, også har stilt spørsmålet om klimatet er blitt vår tids nye religion. samt om Klimapanelets rolle som propagandaplattform. Her går vi litt dypere i problemstillingen.

Landeplager før og nå

Arnulf Øverland sa i sin berømte tale i Det Norske Studentersamfund Den niende landeplage som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dage. Den tiende landeplage var et mørke, som bredte seg over hele Europa og Amerika, og det har vart i 1900 år. Og det kan være nok.

Den ellefte landeplage er klimatismen, et sekterisk mørke over Nord-Amerika og Vest-Europa som har vart i mer enn 30 år, hvor ingen skal tillates å ytre seg imot det apokalyptiske FN-budskapet om CO2-demonene som truer menneskehetens eksistens med mindre vi begrenser global oppvarming til det religiøst-politiske målet 2 grader Celsius. Utslipp av CO2-demoner er regulert av Paris-avtalen som deler kloden i Vesten og Resten, hvor sistnevnte har rett til utslipp og økonomisk vekst til evig tid, mens Vesten har rett til å plage og pine egen befolkning med den nye fascistoidgrønne landeplagen som medfører avindustrialisering, fattigdom, et forkvaklet utdanningsmiljø og en framtid uten ytringsfrihet for oss som ikke er faste nok i troen på klimatismen som den nye statsreligionen. Med på lasset får vi en kald framtid uten rikelig tilgang til rimelig priset energi. Og disse årene kan sannelig være nok.

Blasfemi ble til fornektelse

Blasfemiparagrafen er død, så de troende finner nye redskaper til torturen av ikke-troende som fortsatt oppfattes som kjettere. Man skal ikke lengre enn til medier i utlandet for å finne aktører som er stolte av at de har funnet på klimafornekterbegrepet, som en direkte stempling av kritiske stemmer som minst like onde som nazister som fornektet jødeutryddelsene. Med en slik stempling ungår de troende å gå inn i en naturfaglig debatt som mange av dem vet de vil tape. I den apokalyptiske fortelling skal det være alt eller intet. Nyanser tillates ikke å eksistere, for her gjør man de utroligste krumspring for å skjule hovedpoenget – at både mennesket og naturen klimapåvirker, men at menneskets bidrag i dag er for lite til at det kan tallfestes i observasjonene.

Ledende stemmer i medie-Norge, som Aftenposten – før stolt over solid bakgrunn for egne meninger – har overtatt gapestokkens rolle og stempler nå nesten alt avik fra den eneste tillatte tro som klimafornektelse. Selv en tidligere partileder og stortingsrepresentant blir sammenlignet med nazistene med klimafornekterstempelet. Slik skremmes politikere fra å sette seg grundig inn i og ytre seg om det naturfaglige slik Carl I. Hagen har gjort. Forfallet i medie-Norge bare på et par tiår og medienes ledende rolle i ensrettingen er skremmende. Har Orwells «1984» blitt en bruksanvisning?

Almost everywhere, climate change denial now looks as stupid and as unacceptable as Holocaust denial.

George Monbiot, The Guardian, 2006.

Den ellefte landeplage har også ført til en nær uendelig liste med nye og politisk korrekte ord i klimanytalen, hvor hovedbudskapet er at kloden befant seg i en nær hellig og naturlig balanse før mennesket oppfant ond industri og den enda ondere privatbilismen som tillot småbarnsforeldre å kjøre barna til barnehagen eller til besteforeldrene. Ord i klimanytalen designes og benyttes bevisst for å skremme, gode eksempler er ekstremvær og havforsuring. Det siste er en kjemisk umulighet grunnet havets nær uendelige bufferkapasitet.

Den ellefte landeplage styrer selv værmeldingene, de er blitt klimapolitisert og dataene blir manipulert etter at Met. Institutt ble lagt under Klimaministeriet, hvor ledelsen later til å være fast bestemt på at mest mulig av vårt naturlige vær skal selges som ekstremvær, mer eller mindre underforstått som menneskeskapt klimakrise. Meteorologenes omdømme er naturligvis i fritt fall.

Den ellefte landeplages sekteriske mørke viser seg nå som et mentalt og intellektuellt sammenbrudd blant det store flertall av medier og politikere. Meningsfylte reaksjoner på den seneste SPM-rapporten fra klimapanelet som i realiteten er starten på et klima-korstog for å hindre bruken av fossil energi, har stort sett vært fraværende nesten overalt. Elsa Widding har igjen kritisert klimapropagandaen i en ny video her.

Klimatismen forklart

Klimatismen later til å være en materialistisk pseudo-religion som inkorporerer det katolske begrepet Arvesynd (karbonfotavtrykk), det judeo-kristelige begrepet Frelse (bærekraft, som også kan bety profitt), det Islamske påbudet om å forsvare troen med absolutt alle midler, det hinduistiske konseptet Dharma hvor du får det du naturlig fortjener i forhold til hvordan du lever, det Marxistiske moralprinsippet som til enhver tid tolkes av det herskende partiet og Scientologiprinsippet om at enhver svindel er ok for å tjene penger så lenge du kan skjule det i en nystartet religion.

Der kristen tro hadde Edens hage før syndefallet, har vi nå det like hellige naturlige klima vi skal ha hatt før det oppstod onde fossile CO2-demoner som forårsaket ubalanse. De onde CO2-molekylene skal oppholde seg hundrevis av år i atmosfæren, i motsetning til de naturlige som bare er der i 4-5 år, og førstnevnte skal bekjempes med omfattende avlatshandel (klimakvoter og avgifter på det meste) for å unngå klimadommedag, definert som en klode 1,5 til 2 grader varmere enn i førindustriell tid, et skremselsmål som fortsatt er vesentlig kaldere enn i bronsealderen. Barnehelgener er resirkulert for å styrke folket i troen, senest i Sankt Greta fra Thunberg, som har den guddommelige evnen at hun kan se CO2-molekylet.

Klimatismens antivitenskapelige natur forklares best ved at Norges eneste Nobelprisvinner i fysikk ble ignorert av medie-Norge etter at han i Aftenposten i 2011 ytret at bjerketrærne i hagen sulter, underforstått av CO2-mangel. Utrolig nok forsvares naturlige og onde CO2-molekylers helt ulike oppholdstid i atmosfæren av godt voksne mennesker med doktorgrad i fysikk. Denne nye klimatismefysikken søkes forgjeves forklart i Bernmodellen.

Nytt i år er at de grønneste politikerne i Klimapanelet har albuet seg til en FN/IPCC-uttalelse om at kloden bare kan reddes hvis all utvinning av olje og gass opphører. Katta er ute av sekken, IPCCs egentlige mål i dag er å ta knekken på olje- og gassindustrien. Lykke til med det.

Paris-avtalens inndeling av kloden i to segmenter med to så motstridende sett med klimatiske uforpliktelser kan delvis forklares med at landene utenfor det kristne kjerneområdet i vesten ikke finner seg i å få egen økonomiutvikling hemmet av den kvasikristelige og antivitenskapelige mytologi som har dominert i vestlig tenkning alt for lenge. Her ligger også kimen til en total kollaps for de kommende klimatoppmøtene (Høsterns COP26 er i Glasgow).

Naturvitenskap mot fanatisme og bedrageri

La oss se på observasjonene i naturen satt opp mot ukens apokalyptiske skremsler basert på siste SPM fra IPCC. Observasjoner i naturen glimrer ved sitt fravær i mediene, istedet serveres vi ulike modellerte scenarier som alle forutsetter at bare våre utslipp har en vesentlig klimapåvirkning, betegnet faglig som klimafølsomhet. Dette er av IPCC definert som en temperaturstigning på 1,5 til 4,5 grader ved en dobling av CO2 fra et politisk antatt nivå i atmosfæren på 0,028 % i førindustriell tid. 2013 var første rapport uten mest sannsynlig temperaturangivelse. Nå er den tilbake, og den gigantiske usikkerheten i effekten av mer CO2 reflekteres ikke i klimapolitikken.
Årets rapport gir nå 3 grader Celsius som sannsynligste utfall. I uavhengig forskning fins flere ulike typer studier som viser ca 0.5 C ved CO2-dobling, men det utelates av IPCC.

IPCC har satt opp forventet utvikling i ulike scenarier eller baner, hvor AR6 har fire baner, SSP1-2.6, SSP2-4.5, SSP3-7.0, og SSP5-8.5. Den første og den siste er nær identisk med de samme banene fra AR5, og forkortelsen SSP står nå for «Shared Socioeconomic Pathway». Eller mer presist «Silly Scatterbrained Prophecy», siden bare den første av disse har en antydning til nærkontakt med virkeligheten.

Pussig nok har det ekstremt usannsynlige RCP8,5 som nå heter SSP5-8.5 fått enda mer omtale nå (41 %) enn før (31 %) av IPCC, til tross for at IPCC-leirens forskere ute (Hausfather) og hjemme (Peters, Cicero) advarer mot å sitere fra denne banen. Peters har til og med i forrige lenke fra februar 2020 fått NRK til – i et sjeldent anfall av redelig journalistikk – å sitere Judith Curry slik; RCP8.5 forutsetter en marerittaktig verden – selv uten at man tar klimaendringer med i beregningen.
Roger Pielke Jr peker i en analyse på konsekvensene av at svært mye klimaforskning er basert på denne banen. Også forsikringsselskap og regjeringer planlegger utifra RCP8,5 og dette blir ekstremt kostbart for samfunnet.

Sola har nesten ingen målbar betydning ifølge IPCC, den er en bagatell, utrolig nok. Men slik blir det når FNs klimapanel tillates å utelukke geologer og solfysikere fra meningsfylt deltagelse i rapportskrivingen, og hvor deres betydelige forskning ignoreres nesten totalt.

IPCC-leiren og deres klakkører i media har i år sluttet å fortelle om stigende observert temperaturtrend, og skriver bare at hvert tiår har vært varmere enn det forrige, men bare for de fire siste. Før det var det som kjent 3-4 tiår hvor hvert av dem ble kaldere enn det forrige, men det skjuler de. Forskjellen mellom siste og nest siste tiår er kun 1/100 av 1 grad, det skjuler de også.

Her er observasjonene fra forrige WG1 fra 2014: WG1AR5, kap 11, side 1010: «It may also be compared with recent rates in the observational record (e.g., ~0.26°C per decade for 1984–1998 and ~0.04°C per decade for hiatus period 1998–2012».

Det hevdes nå at det har blitt ca 1,1 grad varmere i forhold til perioden 1850-1900. Konsist hevdes det at av 1,09 graders stigning siden førindustriell tid skyldes 1,07 grader menneskelig aktivitet. Når vi vet at havtemperaturene de baserer seg på, stort sett er hentet fra løse luften før ca 1975 (Phil Jones ved CRU i epost til kolleger), så er det nærliggende med en del kritiske spørsmål, herunder dette: Hvordan har de fastslått en så presis førindustriell temperatur, med en nøyaktighet på 1/100 av en grad? Dette henger åpenbart ikke på greip.

De siste to tiårene har bare blitt noen få hundredeler varmere enn det forrige. Nesten hele denne 1,1 graders oppvarmingen skjedde før tusenårsskiftet. Altså ikke mye å skremme med hvis man tar mot til seg og tenker seg om. Og denne klimaforbedringen har falt sammen med den største velstandsøkningen i menneskehetens historie.

Vi vet fra observasjonene at det ikke er varmere i dag enn i 2014. Vi vet at de første variasjonene i temperatur deretter kan forklares (Antero Olilla) med økt kortbølget utstråling fra sola. Hvis hiatus-trenden som nå er 23 år lang, fortsetter til 2100, så vil vi i dette århundret bare få 0,4 grader C med oppvarming. Dvs 0,32 grader C for resten av dette århundret. Satellittmåling av temperatur korresponderer i vesentlig grad med observert temperatur i rurale (landlige) områder hvor det ikke er noen urbane varmeøyer (UHI-effekt). IPCCs temperaturer er i for stor rad influert av justeringer (homogenisering) og selektivt valg av stasjoner. Vi forutsetter da at den lille trenden fra hiatus-perioden ikke er statistisk støy i observasjonene, noe som ikke kan utelukkes, siden hiatus-trenden ikke er statistisk signifikant.

Hockeykøllefiguren gjenoppstår

Det er ikke mulig å beskrive dette gjenoppståtte bedrageriet mer elegant enn det Steve McIntyre gjorde 11.august:
Selv om klimaforskere fortsetter å fortelle at feil i deres «hockeykølle» proxy-rekonstruksjoner ikke spiller noen rolle – at det ikke spiller noen rolle om de bruker data opp ned, at det ikke spiller noen rolle om de kirsebærplukker individuelle serier avhengig av om de går opp på 1900 -tallet, at det ikke spiller noen rolle om de kaster serier som ikke går den «riktige» veien («hide the decline»), at det ikke spiller noen rolle om de brukte forurensede data eller bark fra Bristlecone-furu, slike feil spiller ingen rolle fordi selve hockeykøllen ikke spiller noen rolle – IPCC forblir rusavhengig av hockeykøller: utrolig nok, figur 1a i det nye sammendraget for politikere inneholder hva annet enn et hockeykølle-diagram. Hvis du trodde Michael Manns Hockeykølle var ille, tenk deg en «woke» hockeykølle fra «woke» klimaforskere.

Som klimaforskerne sier, er det enda verre enn vi trodde.

Redaksjonen gjør oppmerksom på at figuren lengst til venstre, er hentet fra Miljødirektoratets nettsted, der den er gjengitt fra SPM. Figuren befinner seg IKKE i den underliggende WG1-rapportens kapittel 2, som dette SPM burde ha vært et sammendrag av. Min spørrende overskrift fra 8.august, sammendrag eller bare bedrag, er derved besvart.

Denne hockeykøllefiguren er ifølge McIntyre et avkom fra forskergruppene PAGES2K Consortium (Nature 2019) og Kaufman et al (2020), som fikk sin forskning avkledd av McIntyre i det siterte avsnittet. Det er interessant å notere seg at det i den første gruppen var et opprør imot fremgangsmåte og bruk av deres forskning til en slik Hockekølle. Som alle burde vite nå er den opprinnelige Hockeykøllefiguren forlengst erkjent – også i IPCC-miljøet – å være et bedrageri, eller som det gjerne formuleres i akademiske miljøer – sluttresultatet i en uredelig vitenskapsprosess. Ifølge dette intervjuet Die Welt hadde med Ulf Büntgen har mange av forskerne forlatt PAGES2K i protest.

Trenden fra uavhengig forskning

Ser vi på langsiktig temperaturtrend i uavhengig forskning, hvor er denne som forutsetning at sola ikke er en bagatell. Figuren til venstre er landlige temperaturdata fra rapporten «How much has the Sun influenced Northern Hemisphere temperature trends? An ongoing debate.», et nytt arbeide fra en imponerende gruppe svært kompetente forskere.

Termometrene gir oss 0,55 grader pr. 100 år i figuren, i samsvar med tallrike eldre rapporter som har ca 0,5 C pr 100 år i langsiktig oppvarming. Man kan derfra anta at 0,44 C for resten av århundret ikke er usannsynlig. IPCC-leiren helst ikke vil snakke om termometre, dvs om virkeligheten som består av observasjoner og vitenskapelige prognoser.

Bare de apokalyptiske klimamodellene er gode nok for formålet.

Troen på Togradersmålet

Både Togradersmålet og det mer fantasifulle 1,5-gradersmålet savner vitenskapelig forankring, noe selv Institutt for Klimapolitikk – Cicero åpent innrømmer.

Observasjonene viser en trend, ifølge forskerne både i og utenfor FNs Klimapanel som medfører at vi ikke når målet (eller er det avgrunnen?) på 1,5 grader C før ca 2100. Likevel haster det ifølge ukens SPM utrolig med fantasifulle og ekstremt kostbare tiltak, som om klimagudinnen stod klar med et brennhett mirakel eller to sombrått skulle koke kloden. Den mer enn geniale bortforklaringen fra IPCC-leiren er selvfølgelig at observasjoner er irrelevante, for her dreier det seg om klimamodeller som bevis.

Kommende vinters La Nina, samt det kommende solminimum rundt 2040 som nesten alle solfysikere nå peker på som stadig mer sannsynlig, vil i realiteten kjøle ned kloden noe til 2040 eller 2050 før den lange trenden igjen overtar til 2100. Vi kan altså ifølge alle kjente observasjonsfakta vente til 2040, eller til slutten av ette århundret for å se om det er sola eller de troendes CO2-demoner som styrer global temperatur, og når sola har gjort sitt så har vi muligens fått den nedkjøling enkelte naive sjeler ønsker seg, uten at politikerne trenger å misbruke en eneste milliard over statsbudsjettet på symbolske klimatiltak.

En slik manglende oppvarming er selvsagt en trussel mot arbeidsplassene i klimaindustrien, samt imot karreren til de høylytte men fåtallige, grønne politikere som misjonerer for klimadommedag. Det er den manglende oppvarmingen som bidrar til at årets klimarapport er ekstra apokalyptisk og hysterisk.

For å skjule den manglende oppvarmingen så snakker SPM bare om modellert oppvarming, med modeller som i beste fall er villedende. Modeller som (med ett unntak) er så useriøse at ledende forskere fra Oxford-universitetet og Max Planck instituttet foreslår et klimamodell-CERN slik at modelleringen kan bli profesjonalisert så vitenskapelig metode erstatter dagens bukk-og-havresekk metodikk.

Uredelig journalistikk

Det ironiske her er at klimajournalistikken over tid har blitt så uredelig – på grunn av at IPCC-leiren har foret pressen med så mye oppspinn – at den samme IPCC-leiren (Ciceros Glen Peters) nå advarer imot det pressen skriver om RCP 8,5 banen. Et godt eksempel på det som foregår er denne forskningen som viser at mediedekningen av ekstremvær økte med 500%, mens antall ekstremværhendelser ikke økte!!

Nå sprer pressen igjen den uredelige Hockeykøllefiguren fra årets SPM, som ikke befinner seg i den vitenskapelige rapporten. Bruken av figuren har betydelig likhet med medvirkning til bedrageri. Ble bruken bestemt på en sesjon 26.juli til 6.august ? Vi spør derfor forvaltningen pr. epost hvilke personer som utgjorde den norske delegasjonen på dette møtet. Vi er mange som ønsker å få vite hvordan den norske IPCC-delegasjonen stilte seg til bruken av denne figuren.
Alternativet er at dette bedrageriet var planlagt på forhånd av klimaministre i et fåtall vestlige land, samt av deres allierte i de politisk korrekte klimaforskermiljøene.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *