Over 200 år senere, i 1995, kom flommen som seinere har fått navnet Vesleofsen. Hvorfor ble det flom og hvor hardt rammet disse?

Hovedteksten i denne artikkelen er skrevet av Lars Andreas Roald ved Seksjon for hydrologisk modellering hos NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

Kalde vintre i årene før Storofsen

Fra 1773 til vinteren 1788/89 var det kaldt vær og aller kaldest var det i 1784 som følge av et gigantisk vulkanutbrudd på Island.

Store mengder av gasser i atmosfæren førte til en nedkjøling som igjen resulterte i langvarig islegging i mange europeiske elver.

Når isen smeltet steg vannet med 10 meter i Mosel og satte rekorder i mange elver i Europa.

Storofsen i 1789

Vinteren 1788/89 startet med tørt vær og frost, og på senvinteren kom det en god del snø.

Ut på våren satte det inn med varmt og fuktig vær fra sørøst. Utover forsommeren så det ut til at det skulle bli et kronår på Østlandet, men 21. juli satte det inn med kraftige tordenvær og varme.

Storofsen varte fra 21. til 23. juli og rammet særlig Glomma, øvre deler av Drammenselva, Numedalslågen, Driva, Orkla og midtre deler av Gaula.

Over 60 mennesker døde

Det var flom til og med Otra på Sørlandet. Uværet utløste uttallige jordskred, og hendelsen er også kalt «Skriusommaren».

Offisielle statistikker forteller om 61 omkomne, men andre kilder tyder på at kanskje 80 omkom.

Vel 1500 gårdsbruk fikk nedsatt skatten som følge av skadene, og samlet skade er anslått til 563 500 riksdaler.

Bakgrunnen til Storfsen

Årsaken var et lavtrykk som kom opp fra sørøst. De varme luftmassene skrev seg fra det sentrale Atlanterhavet og hadde tatt opp mer varme og fuktighet fra Middelhavet før det svingte mot nordvest øst for Alpene.

Dette er den farligste lavtrykksbanen som gir storflom i Europa og var årsak til flomkatastrofene i Oder i 1997 og i Elben og Donau i august 2002. Den siste flommen førte til skader for 25 milliarder Euro.

Vesleofsen i 1995

I slutten av april 1995 var snømagasinet i Glomma 130-150 prosent av normalen. Det falt mer snø utover i mai til 22. mai da temperaturen steg 10 grader over seks døgn.

Video – Under flommen Vesleofsen var det ingen steder i Gudbrandsdalen hvor det ble gjort større skade på hus og eiendom enn på Tretten:

Flom på Tretten
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig.Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Bakgrunnen til Vesleofsen

Snøsmelting startet for alvor opp til 1000 meters høyde.

Fra slutten av mai satte det inn med nedbør fra sør som pendlet fram og tilbake over Glommas nedbørfelt. Dette førte til storflommen i Glomma som siden er kalt Vesleofsen og som nådde toppen mellom 2. og 10. juni.

Over 1800 gårder rammet

Flommen var stor både i Østerdalen og i Gudbrandsdalen. Flomverk ble åpnet i Glåmdalen med store skader på jordbruksmark. Samlet skade var 1,8 milliard kroner, og en person omkom.

I alt ble det meldt om skader på 1 833 gårdsbruk.

Video – Slik gravde flommen i 1995 ut nytt land:

Flom
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig.Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Video – Og noen fikk en helt ny fiskeelv:

Fiskeelv
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig.Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Ulike årsaker og skadeomfang

De to flommene hadde ulike meteorologiske årsaker og rammet ulikt i området som ble skadet.

  • Storofsen hadde størst flomutløsning i Gudbrandsdalen.
  • Vesleofsen var derimot mest intens i Østerdalsgrenen fordi elvene fra Jotunheimen bidro lite til flommen dette året som i flomåret 1967 siden snøsmeltingen ikke var kommet i gang i høyfjellet.

Flomstørrelsen i 1995 ser ut til å ha vært større enn i 1789 dersom det korrigeres for flomdempningen i magasinene i Østerdalen (Lundquist, 1996).

Skadene på jordbruksmark der flomverkene ble overtoppet i 1995 er svært like skadene som er beskrevet i skaderapportene etter Storofsen i Østerdalen.

Andre «ofser»

To andre flommer er også kalt ofser; Digerofsen som skal ha rammet Vågåmo i 1340-årene og Ofseneller Storflaumen som rammet Øst-Norge og Årdals- og Lærdalselva i juni 1860. Den siste skyldtes kombinasjon av ekstreme snømengder og kraftig regnvær fra sør.

Kilde: D. Lundquist (1996) in “The 1995 flood in the Glomma and Lågen river basin”. Appendix to the Annual Report of Glommen og Laagens Brukseierforening 1995.