June 14, 2021

KLIMAHYSTERI/ KATASTROFE

 

Nettavisen Nyheter

Velkommen til kunnskap og fornuft – stopp den menneskeskapte klimakrisen

Gjertrud Røyland.

Gjertrud Røyland er utdannet meteorolog, og forklarer her hvorfor hun er medlem i Folkeopprøret mot klimahysteri. Foto: (Privat)

Som fagperson i meteorologi har jeg over lengre tid fulgt klimasaken med stor interesse. Som flere andre har påpekt i sine innlegg, har også jeg følt meg alene i å stille spørsmål til det som blir presentert som vitenskapelige fakta.

Av Gjertrud Røyland, meteorolog ved Meteorologisk institutt i Tromsø fra 1997 til 2007. Nå ved Kartverket i Stavanger. Innlegget sto først på Facebooksiden til Folkeopprøret mot klimahysteri.

Og ubehaget over å bli stemplet som klimafornekter har gjort at jeg mange ganger har latt være å komme med innvendinger. Jeg er derfor glad for det omfattende engasjementet som nå har kommet til uttrykk gjennom FB-gruppen Folkeopprøret mot klimahysteriet. Dette viser at vi ikke er alene, sammen er vi en stor del av Norges befolkning.

Endelig har vi en plattform der vi fritt kan stille spørsmål, dele kunnskap og synspunkter uten å bli stemplet og latterliggjort.

Det har vært en fryd å lese innlegg og interessante artikler fra anerkjente forskere som det har blitt er lenket til fra FB-siden. Det føles som vi har blitt sulteforet på nøytral folkeopplysning og balansert forskning omkring klima. Nå hjelper vi hverandre med å grave frem informasjon fra ulike kilder og godtar ikke lenger å bli ensidig påvirket av populistisk propaganda.

Jeg vil fortelle litt om min bakgrunn og grunnlaget for mitt engasjement og gi et lite innblikk i meteorologi, modeller og prognoser.

Jeg er utdannet meteorolog fra Universitetet i Bergen og har jobbet 10 år som statsmeteorolog i Meteorologisk institutt, Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø. Både studiet og ikke minst erfaringen som varslingsmeteorolog har gitt meg innsikt i hvordan værvarslings- og klimamodeller er bygd opp, hvordan de brukes samt deres styrker og svakheter. Meteorologi er en svært kompleks vitenskap som beskriver fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren. Værvarslings- og klimamodeller er kodede ligninger av disse prosessene. Modellene “mates” med observasjoner og kjøres med jevne mellomrom for å lage oppdaterte prognoser. Siden atmosfæren er så kompleks som den er, må det i modellene gjøres forenklinger av virkeligheten.

Et grunnleggende prinsipp man lærer i studiet er at atmosfæren er et kaotisk system. Dette gjør blant annet at små endringer i startvilkår i en modell vil gi store utslag over tid.

Dette erfarte vi i den daglige værvarslingen ved at vi generelt kunne stole på modellenes resultater for de første to døgnene, mens varsler fra dag 3 og utover ble mer usikre. Vårt lengste varsel var og er fortsatt en uke frem i tid. Usikkerheten i disse varslene øker for hver dag. Dette kan man for eksempel se som fargekoding på langtidsvarsel på yr.no, der grønn farge indikerer et ganske sikkert varsel, gult noe usikkert og rødt et usikkert varsel.

Meteorologisk institutt svarer: Været er kaotisk, men klimaet er forutsigbart

Klikk på bildet for å forstørre. HJEMME: Greta Thunberg deltar i en klimamarsj i Stockholm på valentinsdagen 14. februar.

Klimaendringene som Greta Thunberg demonstrerer mot, her i en klimamarsj i Stockholm på valentinsdagen 14. februar, er forbundet med usikkerhet, mener kronikkforfatteren. Foto: Ali Lorestani (TT News Agency via AP))

Mitt hovedpoeng med å skrive dette er å formidle at modeller og prognoser er forbundet med usikkerheter. Og disse usikkerhetene er underkommunisert i klimasaken.

Les også: Dette er CO2-tallene som sjelden blir snakket om

Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta og det er her den store glippen skjer. Fakta om fremtiden vil komme i fremtiden. Modeller vil aldri være eksakte hverken på mikronivå eller på makronivå. Å påstå noe annet vil stride mot vitenskapelige arbeidsmetoder der man hele tiden tester ulike hypoteser, verifiserer mot virkeligheten (observasjoner), forbedrer modellene (algoritmene) og tester igjen. Å legge monopol på sannheten, som for eksempel å hevde at “den gjennomsnittlige globaltemperaturen vil øke med 2 grader i løpet av 20 år”, vil hindre sann forskning der man hele tiden søker videre for å finne sammenhenger og frembringe ny kunnskap.

Sann forskning er avhengig av at noen stiller nye spørsmål, for nettopp å finne nye svar.

Så til FNs klimapanel, som fremstår som et autosvar hver gang man stiller spørsmål om disse “vitenskapelige faktaene” om klimaet. Jeg undrer meg, denne 97 % enigheten i FNs klimapanel, hva går den ut på? Kan det være at de har blitt enige om å eliminere usikkerhetene i klimamodellene? I så fall har de mistet sin vitenskapelige integritet. En annen ting jeg lurer på er hvorfor det er så viktig å fremstå så skråsikker? Og det er her jeg fornemmer at det har skjedd en uheldig sammenkobling mellom vitenskap og politikk.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20200131. Rapporten Klimakur 2030 blir presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på Sentralen i Oslo. T.h.: miljødirektør Ellen Hambro. Klimakur 2030 er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.

Det er ikke troverdig når myndighetene, her ved klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) til venstre, opptrer altfor skråsikkert, mener innsenderen. Foto: Ole Berg-rusten (NTB scanpix)

Dersom det ligger en politisk agenda bak, vil vitenskapen ikke lenger være åpen og søkende, men bli styrt i en kontrollert retning. Er det dette som gjør det så ubehagelig å stille spørsmål som ikke er politisk korrekte? Og er det derfor de som ikke støtter gjeldende klimapolitikk stemples som klimafornektere.

For min del kjenner jeg det vrir seg i magen når jeg blir omtalt som klimafornekter. Jeg fornekter jo ikke klimaet! Vær og klima hører sammen.

Været er det vi opplever til daglig av værfenomener som vind, skyer, regn, snø etc., mens klima er de lange trendene av været og hvordan gjennomsnittsværet for et større eller mindre område varierer over en tidsperiode. Været vil variere fra dag til dag og klimaet vil også være i stadig endring avhengig av hvilken periode og hvilket område vi ser på. Klima er for en stor del statistikk fra observasjonsstasjoner over været som har vært, i tillegg til klimamodeller som lager prognoser over forventet utvikling av klimaet i fremtiden. Dette er interessant vitenskap og jeg fornekter jo ikke noe av dette. Da hadde jeg aldri studert meteorologi.

Les også Faktisk.no: Hvem styrer egentlig «Folkeopprøret mot klimahysteriet»?

Men jeg kjenner selvfølgelig til spørsmålet som ligger under, som jeg skulle ønske var et spørsmål og ikke ble presentert som fakta, dette med “menneskeskapt”. FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte og dette ligger til grunn for dagens klimapolitikk i Norge.

Teorien, som blir presentert som fakta av FNs klimapanel, går ut på at økte utslipp av CO2, medfører en økning av den gjennomsnittlige globaltemperaturen. Men dette er ikke bevist og har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk. For det første er det ikke mulig å beregne en eksakt globaltemperatur for hele jordens overflate eller atmosfære med 1 grads nøyaktighet. Til det har vi ikke mange nok målinger og målingene har en viss måleusikkerhet. Og igjen, modellene er som nevnt før forenklinger av virkeligheten og kan ikke gi eksakte resultater.

Når vi ikke har kontroll på nå-tilstanden (globaltemperaturen) og prognosene for fremtiden er usikre, gir det ingen mening å påstå at forskerne har bevist at CO2 fører til økt globaltemperatur. Det må også sies at CO2 bare utgjør en mikroskopisk andel av atmosfæren, at mange prosesser virker samtidig og at det er svært vanskelig å isolere konsekvensene en enkelt ko0171ponent. CO2 er en ren og viktig gass som dyr, mennesker og natur er avhengig av. Å fange CO2 fra mennesker, dyr eller utslipp fra oljeproduksjon blir derfor helt meningsløst. I tillegg til at det koster svimlende summer.

Grunnlaget for mitt engasjement er min kunnskap om modellenes begrensninger og usikkerheter og at jeg mener det norske folk har blitt feilinformert i klimasaken.

Slik jeg ser det er klimakrisen et menneskeskapt problem. Et feilspor som leder vekk fra de ekte problemene. Jeg vil heller jobbe for å redde mennesker enn å redde klimaet. Jobbe for en trygg fremtid for våre barn i stedet for å spre skremselspropaganda og skape frykt. Stoppe forsøpling og forurensning av natur og miljø. Jobbe for forbedrede levevilkår og fordeling av goder mellom verdens rike og fattige land. Jeg vet at motsvaret er at vi kan gjøre alle disse tingene. Men jeg mener det er moralsk forkastelig å sløse bort enorme summer på tiltak man ikke kan måle effekten av mens mennesker med ekte behov, både her til lands og i resten av verden kunne vært hjulpet.

En tanke som har slått meg angående klimatiltakene er om de sorterer under «keiserens nye klær»? Med et samlet folkeengasjement basert på åpen saklig debatt, kunnskap og sunn fornuft er jeg redd de henger i en tynn tråd.

 

 

Det er mye feil i media/ “vitenskapen” angående KLIMA!

“Nedtelling til kommende katastrofer”.

For tiden foreligger det nok hos enkelte personer og grupper et KLIMAHYSTERI. Man får inntrykk av at “verdens undergang” er nært forestående. Det foreligger også nedtelling. (foreløpig til år 2030)

At det vil komme en gang i tiden eller fler ganger en katastrofe for jordkloden er nok sikkert, på samme måte som at ingen mennesker lever evig. Vitenskaplig og fornuftsmessig vil noe slikt foreligge om tusener/ millioner av år. Gjennom tidene har det vært katastrofer for jorden eller deler av jorden.

De fleste med katastrofetenkning er enkeltpersoner eller “religiøse grupper” med dommedagsprofetier. Ingen har imidlertid gått i oppfyllelse.

Ingen kan med sikkerhet vite om fjorden en dag f.eks. blir truffet av en enorm meteor, voldsomt vulkanutbrudd, voldsomt jordsjelv, eller at solen blir svak eller eksploderer, men dette er ytterst lite sannsynlig i den lange kommende fremtid.

Klimat totalt bør ikke gi grunn til katastrofetanke!

Ferskvann vil man ha nok av (man kan også lage ferskvann).

Mat vil det generelt være nok av (kan også lages “kunstig”).

Eventuelt havstigning kan takles. (I Norge stiger landet etter siste istid og man trenger ikke forvente havstigning).

Varme er ofte bedre for mennesker og natur. (Flere mennesker dør av kulde).

CO2 er en nødvendig gass for natur og mennesker.

Solen, jordvarmen, rotasjoner, helninger, “stråler”/ magnetisme/ gravitasjon, beskaffenhet på jordoverflaten, atmosfæren og avstander/ fart, styrer mye av jordens klima. Dette er meget komplekst og ingen kan med sikkerhet forutsi jordens klima og styre klimaet. Derfor bør det være åpne forskerkonferanser med alle seriøse innspill for å komme videre.

Gjennom tidene har forskning på mange områder kommet videre, men ofte har tidligere “sannhet” vist seg å være feilsluttning.

Konsensus i vitenskap er ofte ikke særlig bra! 

(F.eks. innen medisin var det almengyldig hos leger at mavesår ble påført pasienten av stress. Imidlertid etter at 2 leger (en patolog) fant en bakterie/ Helikobakter i maveslimhinnen er den tidligere teori forkastet, og kan man nå behandle mavesår.)

 

Mennesker kan nok skape varme/ kulde “lokalt”, men trolig ikke tydelig målmessig globalt. Her er naturkreftene alt for store.

Med “ny viten” / måleintrumenter og ønskede/ styrte statistikkprognoser, kan man mulig si noe om nåtilstanden/ kort tidsrom, men å sammenligne med tidligere “innput” med høy nøyaktighet er nok helt usikkert.

Større klimaforandringer gjennom tidene har man nok funnet gode data for, men ikke med høy nøyaktighet.(f.eks. deler av 1 grad C.).

Ingen kan heller si hva er normalen. (Når det gjelder jordens gjennomsnittlige klimatenperatur lager man 30 års intervaller som man “flytter” gjennom tidene- meget pussig! (kort tid/ flytting).

Mange personer uttaler seg, med sammenblanding av vær, klima og miljø! (Miljø er vel de fleste for- for å få det bra)

I Norge i dag er der mange “supervissere”/ “forskere” og deres “disippler” som nesegrus mener at FNs klimapanel med CO2 målet i 2030 er helt nødvendig for å ha en “levedyktig klode”,.og at enhver kan hjelpe til med å nå målet.

Man bruker mange ressurser på å få ned CO2 og lager “nøyaktige” tall på desimalnivå og kurver.

I virkeligheten vet man ikke om reduksjon av CO2 har noen reel effekt på klimaet/ været. (Skyer/ vanndamp kan nok innvirke lokalt på temperaturen, men greier man å styre dette?).

Hvilket klima/ vær ønsker man??? Blir klimaet bedre med lavere temperatur?? Mange tror også at uvær (“ekstremuvær”) kommer av klimaet. Ville såkalt “ekstremvær” da bli mindre/ forsvinne.

Hendelser med f.eks.større skogsbranner, ras og lokale oversvømmelser, og også enkelte høyere temperaturrekorder er en form for enkeltårshendelser, men mange mener disse skyller “CO2klimaet”.

Hvis klimat endrer seg uheldig, hadde det vært bedre med å tenke på- og bruke midler for å redusere de uheldige  mulige hendelsene! Styre kan man ikke!

Man kan lage “Fremtidssenarier”, men innen KLIMAforandringer er det bare “spådom” og tro!.

Fra Norsk Leseverk II (For De Høgre Skoler, Edvard Stang, Johs. Krogsrud, H. Eitram, 1952, side 92)

Legg merke til at man mener man er inne i en periode med varmt klima og at dette er og at dette er bra!!!

Klimaendringene kan også svinge hurtig- også på mindre enn 50 år.