VIRUS, EPIDEMI og PANDEMI

 

Lavere, mer spredte bygg gir avgjørende fordeler (DAGENS MEDISIN)

Erfaringene fra koronaepidemien må med i planleggingen av Nye OUS og føre til utredning av delt løsning mellom Rikshospitalet og Ullevål.

Publisert: 2020-04-22 — 11.54
Rolf Kåresen

Innlegg: Rolf Kåresen, professor emeritus
Hans Erik Heier, professor emeritus

I DAGENS MEDISIN 3. april, under tittelen «Sykehus i pandemiens tid», hevder prosjektdirektørene Dag Bøhler og Just Ebbesen at smittevern i moderne sykehus bør bygge på at «begrensning av smittespredning gjøres med funksjonell organisering, bygningsmessige løsninger, tekniske systemer, høyspesialisert utstyr og beredskapsmessige prosedyrer». De hevder også at «fleksibilitet er vesentlig lettere å oppnå i kompakte sykehus med vertikal transport over korte avstander».

Hans Erik Heier

Ullevål-løsningen med separate bygninger spredt på en stor tomt, anser de to som et utdatert villspor.

Les også: Fremtidens sykehus må planlegges for kriser

Skal vi velge utdaterte» eller høyteknologiske løsninger?

KRISEGARANTI? Smittevernet ved Nye Oslo universitetssykehus (OUS) baseres på høyteknologiske løsninger som skal kompensere for smitteverngevinsten man år når et sykehus spres over flere lavere bygninger. Men løsningen forutsetter et høyteknologisk overvåkingsanlegg som alltid fungerer. Kan man garantere at det stemmer, år etter år, også i en krisesituasjon? Hvis dette svikter, har man ikke gevinsten ved samling av smitteførende pasienter i en separat blokk å falle tilbake på. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) fra prosjektgruppen har ikke ett ord om smittevern. Og hva skjer hvis det brenner og heisene i høyblokkene står?

Det skal bare være ensengsrom i OUS på Gaustad. Slik ble også Sykehuset Østfold (SØ) på Kalnes planlagt. Men kapasiteten ved sykehuset var undervurdert. Mange av rommene er nå bygd om til tosengsrom. Hvis samme feil gjøres på Gaustad, gir den trange tomta ingen utvidelsesmuligheter. Mange ensengsrom må bli tosengsrom, og et viktig smittevern går tapt.

ET ULØST PROBLEM. ROS berører heller ikke plassering av høyrisikosmitteisolatet som skal flyttes fra Ullevål til Gaustad. Det kan ikke legges i høyblokkene fordi dette må ligge på bakkenivå. Prosjektlederne forteller at de utreder hele ni alternativer, et klart tegn på at det ikke er lett å finne en løsning på den trange tomta.

Det vi vet, ettersom artikkelforfatter Rolf Kåresen var med på å planlegge og bygge isolatet på Ullevål, er at det blir dyrt: Sannsynligvis mellom 300 og 400 millioner kroner for noe som allerede finnes.

Les også: Manglende pandemiplan en av mange svakheter for Nye OUS

IKKE ET VILLSPOR. Lavere, mer spredte bygg lagt til Ullevål-tomten er ikke et villspor, men en løsning som må utredes. I kriser vil det som kan gå galt, ofte gå galt. Aller mest gjelder dette for høyteknologi. Derfor må man ikke glemme den gamle regelen for håndtering av kriser: «Keep It Simple, Stupid» (KISS).

Én ting er vi enig med Bøhler og Ebbesen om: «Epidemien vil gi oss informasjon om hvilke forhold som er viktig i nye sykehusbygg». Denne informasjonen må med i planleggingen av Nye OUS og føre til utredning av delt løsning mellom Rikshospitalet og Ullevål.

En slik utredning dreier seg ikke bare om smittevern, men om økonomi, funksjonalitet for all akuttmedisin, transport til og fra sykehuset, brannvern, verneverdier – og plass til fremtidig fornyelse av bygningsmassen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 07/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Hvordan sprer virus seg fra flaggermus til mennesker? Forskning.no

Thailandsk flyvehund, eller fruit bat, som de kalles på engelsk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Thailandsk flyvehund, eller fruit bat, som de kalles på engelsk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hvordan sprer virus seg fra flaggermus til mennesker?

Ebola er et eksempel på virus som bæres av flaggermus, og som kan smitte mennesker. Nå har forskere tatt for seg relativt nyoppdagede virus som bæres av flaggermus.

PUBLISERT 

Flaggermus er bærere av mange forskjellige zoonoser, sykdommer som sprer seg mellom forskjellige pattedyrarter, også til mennesker.

En ny australsk studie tar for seg to av disse virusene, hendra- og nipahvirus.

Hendra- og nipahvirus

Hendraviruset har tatt livet av en del hester i Australia, og viruset ble identifisert i 1994. En håndfull australiere har også blitt smittet av hestene, og noen av disse har dødd av viruset.

Hendravirus gir en influensalignende sykdom, og kan føre til alvorlige luftveisproblemer og blant annet nyresvikt.

Hendravirus under elektronmikroskop. (Foto: Electron Microscopy Unit AAHL, CSIRO)
Hendravirus under elektronmikroskop. (Foto: Electron Microscopy Unit AAHL, CSIRO)

Nipahviruset har stort sett blitt spredd via griser, og det har vært utbrudd i India, Bangladesh og sørøst-Asia. Rundt 200 mennesker har dødd av viruset siden det først ble identifisert i 1999, ifølge WHO.

Nipahviruset kan blant annet gi hjernebetennelse, og hører til i Henipavirus-familien, samme som Hendraviruset.

Dette er virus som ikke er særlig smittsomme, og alle utbruddene har til nå blitt stoppet.

Rabies, Ebola-, Marburg-, Hendra-, Corona- (for eksempel SARS) og Nipahvirus er alle sykdomsvirus som sannsynligvis bæres av flaggermus og kan smitte mennesker, ofte via andre vertsdyr.

Forskere tror at det pågående Ebola-utbruddet i Vest-Afrika kan spores tilbake til en 2 år gammel gutt i Guinea. Familien hans levde i et område hvor flaggermusjakt er vanlig, og gutten kan ha blitt smittet gjennom kjøttet.

I den nye studien bruker forskerne Hendraviruset som utgangspunkt og undersøker smittekjeden, og hvordan den eventuelt kan brytes.

Utbruddene av Hendravirus i Australia har stort sett vært i delstaten Queensland.

Mye virus

– Vi vet ikke akkurat hvordan Hendravirus smitter enda, forteller Joakim Øverbø, lege ved virusavdelingen på Folkehelseinstituttet.

Sannsynligvis smitter viruset ved nærkontakt med kroppsvæsker, på samme måte som ebolaviruset.

– Når hestene blir syke kan de for eksempel blø eller spy opp store mengder oppkast. Hvis mennesker får mye av dette på seg, kan de bli syke.

Mest sannsynlig er det ikke nok hendravirus i en flaggermus til å smitte mennesker. Hvis viruset får fotfeste i en hest vil det produsere store mengder virus, nok til å smitte mennesker.

Hestene blir sannsynligvis smittet ved at de blir eksponert for flaggermusurin eller andre kroppsvæsker. Andre virus kan smitte gjennom delvis tygget frukt.

Virusene har blitt sporet til flygehunder, store flaggermus som blant annet lever i deler av Asia.

En flyvehund på vingene. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En flyvehund på vingene. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Smittekjeden

En smittekjede består av en vert som sprer viruset ut i verden. Viruset må kunne overleve lenge nok til at det kan eksponeres for en ny vert, som også kan smittes av viruset.

Hvis denne kjeden brytes ett eller annet sted, er det mulig å stoppe eller sakke ned smitteforløpet.

Det mest åpenbare er å kvitte seg med smittebæreren, nemlig flygehundene. Australske politikere har argumentert for å spre eller tynne ut flygehundgruppene i Queensland, skriver forskerne.

Men dette er ikke nødvendigvis en god løsning.

Forskerne har nemlig ikke funnet bevis for at antall dyr henger sammen med virusforekomster hos flygehundene. De spekulerer i om dyrene heller vil bli stressede av slike forsøk, og kanskje spre mer virus.

De foreslår i stedet enklere tiltak som at hesteinnhegninger ikke legges under trær, eller at dyrene gresser eller drikker vann på steder hvor det ikke er flaggermus.

Samtidig er det viktig at dyrene er motstandsdyktige.

– Det enkleste er å sørge for at dyrene er friske og godt ernært, sier Øverbø.

– Et friskt dyr har større motstandskraft mot sykdom.

Store utbrudd

Hvis viruset har fått spre seg, kan det bli nødvendig med nedslakting. Under et stort utbrudd med nipahvirus i 1998 i Malaysia, måtte myndighetene slakte nesten en million griser for å prøve å stoppe spredningen.

En grisebonde vasker grisene i Malaysia for å unngå videre Nipah-virus-smitte i 2000. (Foto: Vincent Thian/AP)
En grisebonde vasker grisene i Malaysia for å unngå videre Nipah-virus-smitte i 2000. (Foto: Vincent Thian/AP)

Forskerne mener også at beskyttelse av leveområdene til flaggermusen kan være viktig for å forhindre spredning, blant annet for å hindre flaggermusene i å måtte slå seg ned i områder hvor de lever i nærheten av mennesker og gårder.

Det finnes også en hestevaksine mot Hendravirus, men forskerne skriver at den ikke har særlig stor utbredelse, blant annet på grunn av kostnader og manglende testing.

Det er også mange faktorer som forskerne ikke har undersøkt. For eksempel kan årstider ha noe å si på hvordan virusene smitter. Under tørketiden i Australia får både hester og flaggermus mindre å spise, noe som også driver flaggermus inn i områder hvor det er mennesker, samtidig som at hestene blir mindre motstandsdyktige.

Rapporten tar heller ikke for seg mutasjoner eller mulige endringer i viruset, og beskriver smittekjeden slik den ser ut med dagens virus.

– Disse virusene er RNA-virus, som kan lett endre seg over tid, for eksempel hvilke vertsdyr den smitter, sier Øverbø.

Flaggermusens virus

Men hvorfor er akkurat flaggermusen bærer av så mange virus?

– Det kan være at flaggermusen har et mer aktivt immunsystem enn oss, sier Øverbø.

– Menneskers immunsystem slapper av når det ikke har noe å gjøre, mens flaggermusen kan være aktivt hele tiden. Dermed vil det også takle virus på en bedre måte, og kan også bære på dem uten å bli veldig syke.

Øverbø understreker at dette bare er en teori.

Noen flaggermuser, som flyvehundene, er også svært gamle pattedyr. 35 millioner år gamle fossiler ser nesten like ut som dagens flyvehunder. Dette har også gitt flaggermusene lang tid på å utvikle sameksistens med virusene, noe som kan ha gitt flaggermusene en slags immunitet.

Referanser:

Plowright, m.fl: Ecological dynamics of emerging bat virus spillover. (Sammendrag) Proceedings of the Royal Society B. doi:10.1098/rspb.2014.2124

Baize, m.fl: Emergence of Zaire Ebola Virus Disease in Guinea. New England Journal of Medicine. DOI: 10.1056/NEJMoa1404505

Merck Veterinary Manual – Nipah Virus

Pathological findings of COVID-19 associated with acute respiratory distress syndrome. The LANCET.

Published:February 18, 2020DOI:https://doi.org/10.1016/S2213-2600(20)30076-X

Chinese researchers publish first pathology report on COVID-19

0 Comment(s)Print E-mailXinhua, February 22, 2020
Adjust font size: 

Chinese researchers have released the first pathology report on the novel coronavirus disease (COVID-19), analysing its impact on a patient’s lungs, liver and heart by studying the biopsy samples at autopsy.

The samples were taken from lung, liver and heart tissue of the body of a 50-year-old man, who was hospitalized on Jan. 21 and died 14 days later, according to a case report published by the Lancet.

The patient was admitted to a fever clinic with symptoms of fever, chills, cough, fatigue and shortness of breath, and received supplemental oxygen therapy as well as antiviral therapy with interferon alfa-2b and lopinavir plus ritonavir, said the report by a research team from the Fifth Medical Center of the Chinese PLA General Hospital.

Lung samples showed that the patient had suffered from the acute respiratory distress syndrome (ARDS), with the pathological features greatly resembling those in SARS and MERS coronavirus infection, the report said.

The liver tissue showed moderate microvascular steatosis and mild lobular activity, but no evidence indicated that the injury in the liver was caused by the COVID-19 infection or by the drugs, it said.

There were no obvious histological changes in the heart tissue, showing that the disease might not directly impair the heart of patients infected with the COVID-19, it said.

The report agreed that lymphopenia, as a common feature in the COVID-19 patients, might be a critical factor associated with disease severity and mortality.

It also suggested that the timely and appropriate use of corticosteroids together with ventilator support should be considered for the severe patients to prevent ARDS development.

These findings can provided new insights into the pathogenesis of the COVID-19, which may contribute to improve the therapeutic strategies for similar severe patients and reduce mortality, it said.