Tverrsnitt av —-? ( )
Flått. Skaumann. Ixcodes ricinus. Borrelia.
Flåttmidden (Den klassiske: Ixodes ricinus, 8 ben) er trolig det farligste dyr for mennesker i Norden!
Livssyklus: egg, larve, nymfe og voksen. Nymfene smittes fra mus. Noen mikrober: 1. Borreliose. Minst fem arter av Borreliaarten. Hyppigst Borrelia burgdorferi. Ofte rødt utslett/ ring rundt bittet. Mikrobene kan gå i dvale! Ny art: Borrelia miyamotoi. “Ikke utslett”. 2. TBE (Tick-borne encephalitis). Hjernebetennelse. Vaksine! 3. Rickettsia helvetica. Bakterien kan gi hjerterytme-forstyrrelse. 4. Neoehrlichia mikurensis. Bakterien kan gi influensaliknende symptomer og blodpropp (ofte). 5. Bartonella henselae. Bakterien fra flått til katt til menneske. Hjerteklaff-betennelse, hjernehinne-betennelse. 6. Babesia. Parasitt- likner på malaria. Ødelegger blodlegemer. Ofte hos hunder og kveg. I mikroskop: Maltese crosses in erythrocytes.I helsevesenet er der stor uenighet om hvordan man skal behandle pasientene som er angrepet av borrelia.
Det offentlige helsevesen er restriktiv med å utøve lengere penicillin-behandlig, mulig dette uten skikkelig vitenskaplig vurdering!Hvordan man påviser borrelia er også uklart/ usikkert. Det finnes for dårlige påvisnings-metoder!Trolig vet man ennå for lite om påvisning av borrelia og også om behandlings-opplegg.Borrelia-bakterien går ofte over i cysteform (“spheroplast”), som trolig kan være vanskelig å angripe med medikamenter.Tenk på: Det tok f.eks. lang tid før man kunne påvise TBC-bakterien, Denne bakterien har langsom intermiterende metabolisme, og her mot denne bakterien bruker man langtids-kombinasjon av medikamenter. Selv om man mener at borrelia er sensitiv for kortids-behandling med penicillin, kan mulig langtids–behandling/ kombinasjon av medikamenter være riktig i en del tilfeller, når bakteriene er såpass spesielle (se også trippel-behandling ved helikobakter-påvisning i magesekk- mot mavesår. Les historien!).Leger må ikke være så skåsikre!!
Historien har flere ganger vist at det var feiloppfattning på et tidligere tidspunkt!







Brunskogsnegl, Iberiasnegl, Arion vulgaris, Lucitanien slug, Spanish slug
-
“Munn” -
“Tarmsystem” -
“Hjernesystem” -
“Ansikt”
Brunskogsnegl kom trolig til Norge i slutten av 1980-årene. Sneglen er blitt forvekslet med Iberiaskogsnegl, Arion lusitanicus (Trolig fra Portogal) som trolig ikke finnes i Norge.

Planter utveksler enorme mengder informasjon
Forskerne er forbløffet over omfanget.Kopi av DNA
RNA er en kopi av en del av DNAet. Man kan tenke seg at dersom DNAet er hele kokeboka over alle oppskriftene på alt som skjer i kroppen, er RNA en fotokopi av en av oppskriftssidene. RNAet blir brukt når cellen skal produsere et nytt protein. Da lager den først en RNA-kopi av den delen av DNAet som inneholder oppskrifta på nettopp dette proteinet. Så blir kopien transporter ut av cellekjernen der den er med på å lage proteinet. Og mellom snyltetråden og vertsplanten strømmer altså tusenvis av slike kopierte oppskriftssider, begge veier. Dette er mye mer enn noen hadde ant, skriver forskerne, som forteller at man inntil nylig har antatt at RNA er svært skjørt og kortlivet.– Overrasket
Paul E. Grini ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo er enig i at funnet er oppsiktsvekkende: – Jeg er overrasket over at det er så mye RNA som utveksles mellom de to artene, sier han til forskning.no. – Det ene genomet i undersøkelsen inneholdt rundt 35 000 gener, og forskerne finner RNA av en fjerdedel av dem i den andre planten. Da er det veldig mye som transporteres over! Men hva snakker de to plantene om?Nyttig for begge?
Det enkle svaret er foreløpig: Har ikke peiling. Westwood og kollegaene undersøkte hva slags gener som overføres mellom snylteplanten og vertsplanten, og resultatene viser at det er et mønster. For eksempel ble det utvekslet mange gener som har å gjøre med sensorer for ulike stimuli som varme, sol eller salter. Men vi kan bare spekulere om hva plantene bruker denne informasjonen til.
Kan virke som bro
Dessuten åpner de nye resultatene for flere interessante spekulasjoner. For eksempel: Kan snylteplanten få i stand en utveksling av gener mellom to vertsplanter? Under visse omstendigheter kan oppskriftskopien i et RNA omdannes til en del av DNAet igjen, forteller Grini. På denne måten kan man tenke seg at et RNA fra én plante kan bakes inn i DNAet til en annen. Det er ikke umulig at snylteplanten kan fungere som en bro mellom to andre plantearter. Den kobler seg kanskje på en tomatplante her, og en vårskrinneblom der, og plutselig har RNA fra tomaten funnet veien inn i vårskrinneblommen. Og er dette RNAet der akkurat på riktig tidspunkt, kan man altså forestille seg at genet det koder for blir en del av vårskrinneblommens DNA. Men dette er altså bare funderinger. Likevel tror Grini at utveksling av gener mellom ulike arter, både av planter, sopper og til og med dyr, kan skje oftere enn vi tror. – Vi har nok bare sett en liten del av det til nå, sier han.Referanse:
G. Kim, M. L. LeBlanc, E. K. Wafula, C. W. dePamphilis, J. H. Westwood, Genomic-scale exchange of mRNA between a parasitic plant and its hosts, Science, 15. august 2014, vol 345, nr 6198, s. 809-811.Verdens største organisme
Den dekker et område tilsvarende 1270 fotballbaner, er 2400 år gammel, dreper trær og vokser i Blue Mountain i USA.