June 14, 2021

RART

 

Ulysses- syndromet. Helseproblemer hos pasienter med “non-disease”

O. D. Lærum.

ulyssesyndromet

 

 

De laanske sannheter!    FRA: tirsdag, 19. januar 1999.

 

 

  1. Noe er, og tankene registrerer dette.

  2.   Tiden består av/ kan bare registreres i form av strukturforandringer .

  1. Strukturer er rom/ geografi.

  2. Delene i strukturforandringene kan relativt bare fjerne seg eller nærme seg.

  3. Det fins små- og stor- sykliske svingninger.

  4. Kaoset er også organisert og intet er helt tilfeldig.

  5. Alt innvirker mer eller mindre på hverandre.

  6. Det eksisterer også ikke- struktur.

  7. Alt har sitt rekkefølge.

  8. Tiden står ikke stille, men tidsretningen er ukjent og kan ikke bedømmes.

  9. Tidsoppfatningen er psykologisk betinget.

  10. Hva som skjer kan ikke avgjøres i nuet.

 

 

Etikk må sees i forhold til kultur, sted og tid.

Alt kan ikke uttrykkes i ord.

Ingen har den samme oppfatning.

Det går ikke an å være alene.

Det som er, er ikke det normale og intet er normalt, men alt relativt.

Det fins bare relativt rettferdighet og intet er egentlig rettferdig.

Samfunnet er ikke “klokt”.

Alt er ikke mulig, og alt kan ikke skje.

– Observasjonene trosser fysiske lover, skriver vitenskapsmagasin.

24.02.20 21:24

Forskere oppdager så mye uforklarlig i universet at vitenskapens beste modell for partikkelfysikk knaker i sammenføyningene og er nær ved å bryte sammen, skriver Live Science.

Les også: Det er noe som ikke stemmer i universet

De ferskeste sykdomstegnene er registrert i Antarktis.

Trosser fysikkens lover

Tre ganger siden 2016 har forskere registrert partikler med ekstrem høy energi som har sprengt seg gjennom isen i antarktis og fått det til å kime i sensorene til det NASA-sponsede prosjektet Antarctic Impulsive Transient Antenna (ANITA).

Dette er i praksis en detektor som henger og dingler under en heliumballong høyt over isen i Antarktis.

Etter oppdagelsen har også observatoriet IceCube – som skjuler seg under isen på Antarktis – sett nærmere på dataene.

Det som får forskerne til å rive seg i håret er at disse partiklene ikke oppfører seg som forventet, men ser ut til å trosse fysikkens lover.

Les også: Noe i verdensrommet sender signaler til jorden hver 16. dag

Klikk på bildet for å forstørre. Bilde av nøytrinoteleskopet IceCube på Antarktis.

IceCube Neutrino Observatory – eller bare IceCube – er et teleskop konstruert for å detektere nøytrinoer. Det er lokalisert ved Amundsen-Scott-basen i Antarktis og stod ferdig i desember 2010. Foto: Felipe Pedreros (IceCube / NSF)

Like sannsynlig som å vinne i lotto gang etter gang

Partiklene later til å være av typen høyenergi-nøytrinoer, men slike partikler skal normalt ikke kunne passere gjennom jorden.

FAKTA

Hva er nøytrinoer?

Vanlige nøytrinoer er de svakeste partiklene vi kjenner til. De kommer stort sett fra solen, har nesten ingen masse og er svært vanskelige å oppdage. De suser ustanselig og ufortrødent gjennom jordkloden – og kroppene våre – uten å kollidere med et eneste elektron, proton eller nøytron.

Høyenergi-nøytrinoer fra rommet er av et ganske annet kaliber enn sine lavenergi-slektninger. De er større og sannsynligheten for at de kolliderer i andre partikler er så stor at det regnes som en umulighet at de passerer gjennom jorden.

Det er derfor dataene fra ANITA og IceCube er så overraskende. Sjansen for at det skulle skje er tilsvarende å vinne hovedpremien i Lotto flere ganger på rad.

Les også: Kina meldte om «bisarr og uventet» oppdagelse på baksiden av månen – her er bildet av hva de egentlig fant

Klikk på bildet for å forstørre. Bilde av nøytrinodetektoren ANITA på Antarktis.

Detektoren ANITA henger under en heliumballong i Antarktis. Foto: Luke Batten (CC BY-SA 4.0)

Finner ingen forklaring

For å forklare observasjonene gjennom Standardmodellen er det blitt foreslått at det finnes en form for «nøytrinokanoner» i rommet som av og til spyr partikler mot jordkloden med en slik intensitet at noen slipper ut på andre siden av planeten.

Vi vet at slike «kanoner» eksisterer, men i de tilfellene vi blir truffet av slike regn, følger det med et ras av av andre partikler samtidig.

Forskere på antarktisobservatoriet IceCube har sett nærmere på denne forklaringen, men ikke funnet spor av noe nøytrinoregn.

– Vi så etter hendelser i syv år med IceCube-data, hendelser som samsvarte med vinkelen og lengden på ANITA-observasjonene og som du kan forvente å finne om det var et betydelig batteri med kosmiske neutrinokanoner der ute som skjøt på jorden. Men ingen dukket opp, sier fysiker Anastasia Barbano ved IceCube, ifølge Live Science.

Resultatene kan ikke helt utelukke at det finnes en partikkelkanon, men de «begrenser omfanget av muligheter stort, og eliminerer alle de mest sannsynlige scenariene og mange av de mindre sannsynlige», skrive nettsiden.

– Meldingen vi ønsker å formidle til publikum er at en astrofysisk standardmodell ikke fungerer, uansett hvordan du deler den opp, sier Barbano.

Oppdagelsen kan være snakk om en form for partikler vitenskapen ennå ikke kjenner til, men det er det for tidlig å si noe om.

Ifølge Barbano er verken ANITA eller IceCube spesielt godt egnet i jakten på mer data.

– Vi må vente på neste generasjon nøytrinodetektorer, sier hun.

Nye teorier.

LYS.

Litt av hva man vet/ tror.

Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Fra Wikipedia:

Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. 

Lys består av fotoner

Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye.

Lysets forplantning er rettlinjet med meget stor hastighet, 299 792 458 m/s (ca. 300 000 km/s) i vakuum

Den elektromagnetiske lysteorien (MaxwellLorentz m.fl.), sier at lyset er en elektromagnetisk bølgebevegelse. Fotoelektriske fenomener og strukturen hos ulike spektra m.m. viser på den annen side at lyset også har kvantenatur (PlanckEinstein m.fl.).

Denne kraften gjør at objekt som blir lyst på får et lite dytt, på                samme måte som å kaste gjentatte baller på en lekebil for å sette den i bevegelse.

Mine nye delteorier!

  1. a. Lys er bølger, nærmest av typen sinusbølger, hvor egentlig bølgene ikke forflytter seg fremover, men bare på tvers av bølgeretningen.

På steder hvor det finnes masse (mulig også andre steder), vil ytterst små elementer (masse), og trolig kvantestruktur, ”rulle” på bølgen i lysrettningen, nærmest på samme måte som vist om magnetisme. ”Partikklene” kan således være det som gir lys og bølgene ”hjelpemiddelet”.

  1. b. Når man ser at lyset har ett trykk, i f.eks. en lufttomt kolbe), vil bølgen når den treffer noe, slå av partikler med kvantenatur fra gjenstanden, og partiklene vil ”rulle” fremover og utgjøre ett trykk.

SORT HULL

 Sort hull eksisterer ikke som beskrevet i våre dager, men er mere uttrykk for ”artefakter”. (se patologi.com- mikroskopi)!

Lysstråler går ikke i ”rette” linjer!

Sorte hull kan være enorme masser som gjør at lysbølger blir avbuet til andre områder i universet, og ikke kommer frem til oss. Det ser da ut som ”ett svart område”.

Når man tror, måler eller ser at lysbølger nærmest forsvinner i ”sorte hull”, kan det være på samme måte som man ser ved mikroskopering av ett plansnitt med større partikkel/ rusk liggende i annet plan/ høyere enn plansnittet (over plansnittet)- ”forurensning”. Ved å stille inn mikroskopskarpheten i forskjellige nivåer/ høyder, får man da inntrykk av at omliggende strukturer i plansnittet buer seg ned i det såkalte ”hull” i plansnittet, som egentlig bare oppstår på grunn av  ”forurensningen” i lysgangen. I visse mikroskoperingshøyder (skarphetsinnstilling) ”forsvinner” forurensningen, og man ser bare hele plansnittet, selv om noe ligger over plansnittet.

Lysbølgene går vel således ”rundt” forurensningen.