January 17, 2022

Kontroversielt

 

Edward Snowden

twitter:  https://twitter.com/Snowden?ref_src=twsrc%5Egoogle%7Ctwcamp%5Eserp%7Ctwgr%5Eauthor

YouTube video:

Edward Snowden på facebook:

https://www.facebook.com/edwardsnowdenprism/

 

 

ARTE TV Reportage   TV TV TV TV

The Extradition of Julian AssangeARTE Reportage

https://www.arte.tv/en/videos/103364-000-A/the-extradition-of-julian-assange/

 

WikiLeaks   https://wikileaks.org/

Julian Assange

https://twitter.com/wikileaks

 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/5nqr71/strafforfoelgningen-av-julian-assange-truer-ytringsfriheten

Strafforfølgningen av Julian Assange truer ytringsfriheten

  • Mads Andenæs

    Professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
  • Eirik Vold

    Politisk rådgiver
Julian Assange ankommer Westminster Magistrates Court i London i april 2019 etter å ha blitt arrestert.

Også det norske demokratiet svekkes om vi nektes tilgang på informasjon som den fra Wikileaks.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Wikileaks-grunnlegger Julian Assange risikerer å dø i et amerikansk fengsel for en påstått «forbrytelse». En «forbrytelse» som er identisk med Aftenpostens publisering av Wikileaks-dokumentene.

Det truer ytringsfriheten i hele verden. Også i Norge.

I 2019 ble Assange arrestert for andre gang i Storbritannia. USA vil straffe ham for å ha publisert dokumenter som har avslørt krigsforbrytelser, drap på journalister, tortur og amerikansk innblanding i andre lands demokratier.

FNs spesialrapportører for ytringsfrihet og tortur og FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling har fastslått at Assange allerede er blitt utsatt for vilkårlig fengsling og psykisk tortur gjennom flere år.

Trusselen mot ytringsfriheten verden over er fraværende i norsk mediedekning.

Mulighet til å beskytte ytringsfriheten

Ett viktig skille mellom demokratier og autoritære styresett er dette: I demokratier beskyttes de som avslører forbrytelser og maktmisbruk, fra myndighetene. Myndighetene stilles til ansvar.

Mange autoritære regimer straffer kritikere i eget land. Hittil er det bare USA som straffeforfølger utgivere fra andre land i andre stater, og dessuten strengere enn egne borgere.

Wikileaks er ikke en amerikansk organisasjon. Assange er ikke amerikansk statsborger. Han oppholdt seg heller ikke i USA da informasjonen ble publisert, eller da han ble arrestert.

Presedensen USA nå etablerer, innskrenker derfor muligheten alle andre stater har til å beskytte ytringsfriheten på eget territorium.

Flere autoritære stater vil benytte seg av den nye muligheten USA nå skaper for å rettsforfølge journalistisk virksomhet på tvers av landegrensene.

Mads Andenæs (t.v.) er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Eirik Vold er politisk rådgiver.

Assange kan bli den første

Den amerikanske høyesteretten har ikke gitt utlendinger den samme beskyttelsen gjennom grunnlovsrettene som amerikanske statsborgere.

Amerikanske påtalemyndigheter vil hevde at det første grunnlovstillegget (First Amendment) om ytringsfriheten ikke beskytter Assange for handlinger begått i utlandet som australsk statsborger.

Assange ble i fjor tiltalt for spionasje. Det kom i tillegg til anklagen om at han hjalp varsleren Chelsea Manning å hacke databaser uten å avsløre identiteten sin.

Manning ble dømt til 35 års fengselsstraff. Men ingen på utgiver- eller pressesiden er dømt for spionasje for å offentliggjøre opplysninger. Assange kan bli den første.

Rydd forsiden

Retten til informasjon er grunnleggende. Wikileaks har bidratt til en rekke viktige saker i Stortinget de seneste årene. Eksempler er avsløringene av hemmelig amerikansk påvirkning for å øke Norges bidrag i Afghanistan-krigen og for å velge det amerikanske kampflyet F-35.

Daværende Senterparti-leder Liv Signe Navarsete uttalte at Stortinget fikk mer informasjon fra Wikileaks enn fra regjeringen om forhandlingene om en inngripende frihandelsavtale.

Også det norske demokratiet svekkes om vi nektes tilgang på slik informasjon.

Aftenposten trykket nylig en protest mot kinesiske myndigheters angrep på avisen Apple Daily. Vi stiller oss bak den protesten og ber Aftenposten rydde forsiden på samme måte. Denne gangen for å be USA og Storbritannia avslutte forfølgelsen av Wikileaks før skaden på ytringsfriheten blir uopprettelig.

 

 

https://www.aftenposten.no/verden/i/eKWlaM/julian-assange-for-nybegynnere-en-kynisk-spion-eller-et-fyrtaarn-for-y

Julian Assange for nybegynnere: En kynisk spion eller et fyrtårn for ytringsfriheten?

Fortjener Julian Assange opptil 175 år i fengsel? Bør han utleveres fra Storbritannia til USA. Frontene er bitre i rettssaken som startet i London denne uken.

Julian Assange forlater et rettsmøte i januar.

I ti år har Julian Assange hatt juridisk trøbbel hengende over hodet. Denne gang handler det om at USA kan få ham utlevert fra britene. Amerikanerne vil stille ham for retten for datainnbrudd og spionasje.

Rabalderet i og utenfor Londons legendariske rettsbygning Old Bailey er ventet å vare i fire uker fremover. Tirsdag fikk Assange påpakning av dommeren etter utbrudd i rettssalen. Han ble advart om at saken kan holdes uten at han er til stede.

Trenger du en påminnelse om de juridiske krumspringene i denne saken? Her er en enkel og kortfattet oversikt:

Hvem er Assange?

Han er en 49 år gamle australskfødt aktivist, dataprogrammerer og hacker. Assange grunnla Wikileaks, en organisasjon som publiserer hemmelige dokumenter, i 2006.

Julian Assange møtte i Londons Old Bailey mandag, men lyktes ikke med å få utsatt utleveringssaken.

Når dukket han opp?

Assange ble for alvor et kjent navn på verdensscenen da Wikileaks våren 2010 publiserte et filmklipp. Der kunne man se at amerikanske soldater i et helikopter skjøt og drepte journalister og andre uskyldige sivile i Irak.

Samme år publiserte organisasjonen store mengder graderte militære rapporter fra krigene i Afghanistan og Irak og fra fangeleiren Guantánamo. 250.000 interne notater fra amerikanske ambassader ble også offentliggjort.

Hvordan ble lekkasjene mottatt?

Dokumentene avdekket drap på uskyldige, mishandling og tortur av fanger og andre grove overtramp. Wikileaks fikk ros for avsløringene.

Samtidig offentliggjorde Wikileaks store mengder rådata uten å ha gått gjennom opplysningene først. Dermed kom kritikken. De satte personer i livsfare, ble det sagt. For eksempel gjaldt dette amerikanske agenter utenlands eller sivile afghanere som hadde hjulpet USA i krigen mot Taliban.

Når startet de juridiske problemene?

USA skal ha startet etterforskning av Assange kort tid etter at dokumentene ble publisert. Assanges rettslige trøbbel startet likevel med noe helt annet. I august 2010 ble han anklaget for voldtekt i Sverige.

Denne saken verserte av og på i det svenske rettssystemet helt frem til 19. november i fjor. Da la svensk påtalemyndighet den i skuffen for godt, noe de begrunnet med at bevisene over tid var blitt svekket.

Julian Assanges advokat, Jennifer Robinson, (t.h.) og Wikileaks-grunnleggerens partner, Stella Moris, ankommer retten i London. Assange og Moris fikk to barn mens han bodde i Ecuadors ambassade.

Men satt han ikke årevis i en ambassade?

Jo. I juni 2012 søkte han asyl i Ecuadors ambassade, som ligger rett bak Harrod’s-varehuset i London. Dette gjorde han for å unngå utlevering til Sverige. Der bodde Assange helt til april 2019. Da mistet han sin asylstatus og ble arrestert av britisk politi.

Britene vil ha tak i ham fordi han hadde unndratt seg avgjørelser fra en britisk domstol i saken overfor Sverige.

USA ville dessuten ha ham utlevert. Dette var den første offentlige bekreftelsen på at han var etterlyst av USA.

Hvorfor vil USA ha ham?

De hemmeligstemplede amerikanske dokumentene Wikileaks publiserte var blitt lekket til dem av Chelsea Manning, en etterretningsanalytiker i USAs hær ved en base i Irak.

Manning, som var sikkerhetsklarert til «strengt hemmelig», ble spiondømt. Hun sonet syv år. Resten av straffen på 35 år ble ettergitt av president Barack Obama.

Journalister publiserer jevnlig informasjon som er gradert og som de dermed må ha fått fordi noen har brutt loven. USAs påtalemyndighet mener Assanges tilfelle skiller seg fra slike saker. Ifølge rettspapirene mener de at han aktivt påvirket Manning og hjalp henne i arbeidet med å stjele dokumenter.

Strafferammen for det Assange er anklaget for, er opptil 175 år i fengsel.

Julian Assange er anklaget på 18 punkter av USAs føderale myndigheter.

Hacket Wikileaks valget i 2016?

Nei, men russisk etterretning skal ha utnyttet Julian Assange og Wikileaks for å sverte Hillary Clinton og hjelpe Donald Trump foran valget i 2016. Det hevder i hvert fall en 966 siders rapport fra en republikanskledet senatskomité.

Ifølge rapporten ble interne e-poster i Det demokratiske partiet stjålet av russisk militær etterretning og deretter publisert av Wikileaks. Rapporten argumenterer også med at Wikileaks og Assange har formelle forbindelser til det russiske propagandaapparatet.

Wikileaks’ rolle i det forrige presidentvalget ble også omtalt i rapporten tidligere FBI-direktør Robert Mueller skrev etter å ha etterforsket Trump-kampanjens forbindelser til Russland.

Anklagene om innblanding i 2016-valget er ikke en del av utleveringssaken.

Vivienne Westwood, en britisk moteveteran, demonstrerte mandag utenfor rettssalen i London til støtte for Julian Assange.

Hva skjer nå i London?

Saken om Wikileaks-gründeren skal utleveres til USA er ventet å pågå i fire uker. Deretter vil det trolig ta noen uker eller måneder før avgjørelsen er klar. Etter dette ligger det an til anke uansett hvem som vinner frem.

Det er ventet et jevnt trykk fra støttespillere mens dette pågår. Mandag forsøkte Assanges advokater forgjeves å få utsatt saken. Da dukket noen titalls tilhengere opp, blant dem moteskaperen Vivienne Westwood.

– Julian Assange er bryteren, han setter lyset på all korrupsjon i verden, sa hun til reportere på stedet.

Flere grupper som støtter Assange, deriblant ytringsfrihetsorganisasjonen PEN, ble utestengt fra rettshøringene mandag.

 

 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/6jgWJ3/aftenposten-burde-tydeligere-forsvare-assange-rune-ottosen

Aftenposten burde tydeligere forsvare Assange | Rune Ottosen

  • Rune Ottosen

    Rune Ottosen

    Nestleder, Norsk PEN
Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange på vei fra en domstol i London 13. januar.

Aftenposten burde stå opp for mannen som gjennom Wikileaks fremskaffet materiale om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sjefredaktør Trine Eilertsen sier i et intervju med egen avis 20. januar at hun ikke kjenner seg igjen i Eva Jolys kritikk av mediene i deres mangel på forsvar for Julian Assange. «Vi har dekket saken hele tiden, med ulik intensitet, som i alle saker. Det er ikke riktig at saken er glemt, sier hun.»

Rune Ottosen er nestleder i Norsk PEN.

Eilertsen underslår dermed Aftenpostens historiske forhold til Assange. Hun burde heller stå opp for mannen som gjennom Wikileaks fremskaffet materiale om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan som Aftenposten brukte.

Ifølge Eilertsen driver de ikke med kampanjer. Men Aftenposten kan vel være tydelige på kommentarplass?

Utydelige kommentarer

Aftenpostens redaktører og kommentatorer har kommet med flere utydelige kommentarer om Assange det siste året. Tidligere sjefredaktør Espen Egil Hansen hevdet for eksempel i Aftenposten 25. mai i fjor at Assanges arbeidsmetode i samarbeidet med Chelsea Manning var «høyst tvilsom både etisk og juridisk».

Harald Stanghelle går enda lenger i et innlegg i Aftenposten 14. mai 2019 og kaller Assange «Helten som ble demokratiets fiende».

Assanges rettssikkerhet

Både påstanden om hacking og at Assange skal ha gått «russernes ærend», slik Stanghelle påstår, ble belyst i en distriktsdomstol i New York sommeren 2019.

Dommeren fastslo at det er bevist at Russland sto bak tyveri av dokumenter, men at det ikke finnes bevis for at Assange og Wikileaks har noe med det å gjøre. Dommen understreker at det ikke er forbudt å publisere materiale som andre har skaffet til veie på ulovlig vis.

Eva Jolys kronikk i Aftenposten er en oppfordring til oss alle om å bruke vårt moralske og etiske kompass og se på de prinsipielle og humanitære sidene av saken. I tillegg er det også spørsmål om Assanges rettssikkerhet i en sårbar situasjon.

Bør ikke dette også vektlegges i større grad av Aftenposten? Han er mannen som skaffet til veie innhold som avisen vant en pris for å ha formidlet. Det er dette han nå står tiltalt for.

 

 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/qLQ7Wg/assanges-publisering-av-krigens-sanne-ansikt-er-sakens-kjerne-rune-o

Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne | Rune Ottosen

  • Rune Ottosen

    Rune Ottosen

    Nestleder, Norsk PEN
Støttemarkering for Wikileaks-grunnlegger Julian Assange utenfor den britiske ambassaden i april.

Man trenger ikke like Assange eller støtte alt han har gjort, for å ha hovedfokus på det prinsipielle ved saken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Harald Stanghelle skriver i sin kommentar om Assange-saken at det er «ubegripelig» at jeg kaller det «støy og avsporing» at jeg vil holde meg til de prinsipielle sidene rundt en mulig utlevering av Assange til USA.

Tiltalen mot Assange dreier seg om omstendighetene rundt lekkasjer av store mengder dokumenter som for alltid vil endre historien om krigføringen i Irak og Afghanistan.

Rune Ottosen, nestleder i Norsk PEN, holdt apell under en støttemarkeringen for Julian Assange.

Kunne ikke ignoreres

De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene, er naturlig nok rasende over at Wikileaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverdenen.

Omfanget av uhyrlighetene var så stor at de ikke kunne ignoreres.

Derfor skrev også store aviser som New York Times, The Guardian, Le Monde, El Pais og Aftenposten om dette over en lang en periode og fikk mange avslørende saker på trykk.

Bør ikke Aftenposten som avis også mene noe om utleveringen av Assange til USA? I 2011 fikk Aftenposten-journalister Schibstedprisen «Årets Skup» for omtalen av Wikileaks-avsløringene. I begrunnelsen kom det frem at over 200 saker var blitt publisert som resultat av lekkasjer fra Wikileaks, og at disse sakene hadde fått «store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt».

At Aftenposten samme år brøt alt samarbeide med WikiLeaks på et etisk grunnlag, har jeg tidligere uttrykt forståelse for.

Les også

Harald Stanghelle: Helten som ble demokratiets fiende

Ville hevne seg på Manning

USA ville hevne seg på varsleren Chelsea Manning som lekket til Assange. Derfor fikk Manning 35 års fengsel for å ha fortalt verden sannheten. Også derfor har USA hele tiden forsøkt å få Assange fengslet.

President Obama droppet tiltalen mot Aassange fordi hans juridiske rådgivere overbeviste ham om at da måtte New York Times og andre som hadde publisert materialet også tiltales. Siden Manning nekter å vitne i en ny sak mot Assange, har hun igjen blitt arrestert, sluppet fri midlertidig og fengslet på nytt
16. mai.

Den nye tiltalen mot Assange er designet slik at man får fokus på de tekniske omstendighetene rundt lekkasjene (hjelp til et passord) og ikke innholdet i publiseringene. De fleste vil likevel forstå at det er hva Manning og Assange fortalte omverdenen den gang som ligger til grunn for tiltalen.

  • Bakgrunn:
Les også

Assanges syv år i Ecuadors ambassade er over. Nå kan han bli utlevert til USA.

Tilbakeslag for ytringsfriheten

Utenriksminister Mike Pompeo gjorde det klart alt da han var CIA-sjef i 2016–2017 at han ville ha Assange utlevert og straffet.

Hvis en australsk statsborger kan bli utlevert til USA av en britisk domstol for publisistisk virksomhet, vil dette være et skremmende tilbakeslag for ytringsfriheten i global målestokk.

Derfor har mange, deriblant PEN internasjonalt, og Norsk PEN så vel som Svensk PEN, engasjert seg i saken.

Stanghelle bruker også spalteplass på senere omstendigheter rundt lekkasjer fra Wikileaks og hvilke mulige konsekvenser dette hadde for presidentvalget i USA. Dette mener ikke Norsk PEN noe om fordi dette er forhold som domstolene må behandle.

Assange selv har sagt at det ikke er russiske myndigheter som er hans kilde. Stanghelle hevder at fakta viser noe annet, men viser for øvrig ikke til hvilke fakta han besitter.

Uskyldig inntil det motsatte er bevist

For Norsk PEN er også dette saken om utlevering til USA uvedkommende. Det samme gjelder den gjenopptatte etterforskningen fra svenske myndigheter om påståtte seksuelle overgrep mot to kvinner.

Norsk PEN mener ikke noe om en utlevering til Sverige i denne saken. Men også her bør mediene legge til grunn at Assange er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Stanghelle er enig i at Assange ikke bør utleveres til USA. Det er det viktigste. Han tegner et lite flatterende bilde av Assanges adferd. Men man trenger ikke like Assange eller støtte alt han har gjort, for å ha hovedfokus på det prinsipielle ved saken.