Når et spedbarn kommer inn på sykehuset med alvorlige hodeskader, og det mistenkes at barnet er mishandla, er man helt avhengig av medisinske eksperter som kan forklare hvordan barnet kan ha fått disse skadene.

Men det er stor uenighet mellom de faglige ekspertene om hva som er årsaken til skadene.

Spørsmålet er om barnet er fillerista, også kalt Shaken Baby Syndrom, eller om skadene kan skyldes sykdom.

For en måned siden ble det kjent at dagmammaen som er dømt for å ha drept Martine på 13 måneder, får saken sin gjenopptatt. Hun har sona i fengsel og har hele tiden hevda at hun ikke har skada Martine.

Mener det er problematisk

I tillegg til dagmammaen, vet NRK om minst fire andre domfelte i lignende saker som har sendt inn begjæringer til

den siste tiden. Foreldre som mener de er uskyldig dømt for å ha skada sitt eget barn, ønsker å få prøvd saken sin på nytt.

En gjennomgang NRK har gjort viser at det er tre medisinske eksperter som går igjen i disse fem sakene.

Henriette Willix, forsvarsadvokat
Forsvarsadvokat Henriette Willix mener en liten gruppe sakkyndige har for stor makt i de såkalte filleristingssakene.FOTO: MORTEN WAAGØ / NRK

Forsvarsadvokat Henriette Willix står bak flere av begjæringene, og arbeider med flere søknader om gjenåpning.

 

Hun mener det er problematisk at de tre ekspertene går igjen, fordi de vanligvis konkluderer med at barnets skader skyldes vold, og ikke medfødt sykdom.

– For hva i alle verdens dager gjør vi hvis disse menneskene har tatt feil?

 

Les også:Slik er den internasjonale krangelen om «Shaken baby syndrome»

LOUISE WOODWARD GOOD WHITFIELD-SHARP

 

Ny rettssak, samme ekspert

I flere av sakene har de samme ekspertene blitt brukt hele veien i én og samme sak, både i etterforskning og i flere rettsinstanser.

Det vil si at de har undersøkt skadene på barnet for politiet og bidratt i etterforskninga. I tillegg har de enten vært rettsoppnevnt sakkyndig eller sakkyndig vitne, i både tingrett og lagmannsrett.

NRK har fått innsyn i rettsbøker og dommer, og vår gjennomgang viser følgende:

De tre sine roller i barnevoldsakene i Gjenopptakelseskommisjonen

Sak 1 Torleiv O. Rognum og Arne Stray-Pedersen undersøker barnet. Alle tre er blant flere sakkyndige før rettssaken. Torleiv O. Rognum og Arne Stray-Pedersen er sakkyndige vitner både i tingretten og i lagmannsretten. Jens B. Grøgaard er én av to rettsoppnevnte sakkyndige i tingretten og én av tre rettsoppnevnte sakkyndige i lagmannsretten.
Sak 2 Stray-Pedersen er rettsmedinsk sakkyndig. Han er én av to rettsoppnevnte sakkyndige i både tingretten og lagmannsretten.
Sak 3 Grøgaard og Stray-Pedersen er rettsmedisinsk sakkyndige før rettssaken. De er også to av tre rettsoppnevnte sakkyndige i tingretten og to av fire rettsoppnevnte sakkyndige i lagmannsretten.
Sak 4 Rognum undersøker barnet. Grøgaard er eneste rettsoppnevnt sakkyndig, både i tingretten og lagmannsretten. Rognum er sakkyndig vitne i tingretten og ett av tre sakkyndige vitner i lagmannsretten.
Sak 5 Stray-Pedersen foretar en rettsmedisinsk undersøkelse på sjukehuset. Han er også én av to rettsoppnevnte sakkyndige i tingretten.

Jusprofessor Ulf Stridbeck ved Universitetet i Oslo, har i en forskningsartikkel skrevet at det er problematisk at de samme sakkyndige blir brukt i én og samme straffesak

«Fordi de sakkyndiges vurderinger stort sett er avgjørende for skyldspørsmålet, burde man unnvike å benytte samme sakkyndig hele veien fra åstedsundersøkelse, via undersøkelse på sykehus til å bli rettsoppnevnt sakkyndig i retten».

 

Les også:Kritisk til at de samme sakkyndige blir brukt av domstolene i filleristingssaker

Montasje av Torleiv Rognum, Jens Grøgaard og Arne Stray-Pedersen

 

– Absurd forenkling

De tre ekspertene som går igjen er Jens B. Grøgaard, Torleiv O. Rognum og Arne Stray-Pedersen.

At Willix hevder at de tre vanligvis konkluderer med at barnets skader skyldes vold, forklarer barnelege Jens B. Grøgaard slik:

– Ja, det er riktig fordi andre årsaker til skader vanligvis ikke fører til rettssak. Jeg har hatt flere saker der jeg har konkludert med andre årsaker til skader, og da henlegger politiet saken.

 

Les også:Uenige om filleristing: Må henlegge saker hvor babyer har hodeskader

 

Overlege og rettsmedisiner Stray-Pedersen mener at det er en absurd forenkling å hevde at de tre vanligvis konkluderer med vold.

– Det er å gjøre narr av den rettsmedisinske diagnostikken og å ikke ta barnets eller foreldrenes rettssikkerhet på alvor, sier han.

Arne Stray-Pedersen står ved et bord fylt av utstyr til å gjennomføre en rettsmedisinsk undersøkelse
– Som rettsmedisiner må jeg forholde meg til gjeldende medisinsk kunnskap, det vil si det som står i medisinske lærebøker og som er basert på vitenskapelig forskning. Vi må være åpne for nye forskningsfunn og kunnskap, men alternative teorier må også dokumenteres med forskning, sier Arne Stray-Pedersen.FOTO: MORTEN WAAGØ / NRK

Stray-Pedersen mener at det ikke er overraskende om personer som jobber innen samme fagfelt har nokså sammenfallende faglig syn.

– Bruddskader, blåmerker, blødninger under den harde hjernehinne og blødninger i øynenes netthinner skyldes oftest at barnet har vært utsatt for et mekanisk traume, det vil si påført vold eller en ulykke. I sjeldne tilfeller kan sykdom ha spilt en rolle. Min jobb som rettsmedisiner er å dokumentere skadene og utrede årsakene.

– Mener ikke det samme

Alle tre er kritiske til at forsvarsadvokat Willix forsøker å fremstille de sakkyndige som en sammensveisa gruppe som mener det samme.

Jens Grøgaard
Jens B. Grøgaard minner om at forsvarerne kan legge ned veto mot forslaget til rettsoppnevnt sakkyndige om de mener disse utgjør en liten gruppe.FOTO: OLE JØRGEN KOLSTADBRÅTEN / NRK

– Vi representerer ikke en gruppe, men enkeltpersoner, sier Grøgaard.

– Hvordan hodeskader hos barn kan oppstå har lenge blitt debattert i fagtidsskrifter, i åpne fagmøter og i retten, sier professor emeritus og rettsmedisiner Torleiv Rognum.

 

Les også:Riksadvokaten vil ha færre eksperter i retten

Filleristing

 

– Burde vært flere

Derimot er både Rognum og Stray-Pedersen enige i at miljøet er lite og at det burde ha vært flere rettsmedisinere.

– Barnerettsmedisin er et eget spesialfelt i rettsmedisin. Vi har bare 10–15 rettsmedisinere, og vi har bare et par-tre stykker som jobber spesielt med barn, sier Stray-Pedersen.

Rognum mener en egen spesialitet innen feltet ville vært en fordel for både rekruttering, utdanning, kapasitet og forskning.

– Dette gjelder spesielt rettsmedisinsk undersøkelse av barn. Desto bredere et miljø er, desto tryggere er det, sier han.

Professor Torleiv O. Rognum
Professor emeritus Torleiv O. Rognum.FOTO: MORTEN WAAGØ / NRK

Men begge mener at det er helt nødvendig at den samme personen som kartlegger skadene et barn har, og som bistår politiet under etterforskning, også får vitne i rettssalen.

 

Mener kravene til rettssikkerhet minker

Willix sier hun ser problemet med at miljøet er lite. Men hun mener at det ikke er jobba godt nok for å få fram nye stemmer.

– Et lite miljø kan ikke bety at vi skal redusere kravene til rettssikkerhet, sier Willix.

Willix mener at dersom flere av sakene ender opp med gjenåpning og frifinnelse, så vil bruken av få sakkyndige være en av hovedårsakene.

– Dette et resultat av at både påtalemyndigheten, de sakkyndige og domstolene har vært villige til å akseptere at en så liten gruppe mennesker har fått så stor makt, sier Willix.

 

Les også:Riksadvokaten vil ikke gjenåpne filleristingssaker

 

Skiltet til Gjenopptakelseskommisjonen
NRK er kjent med at minst fem domfelte i såkalte filleristingssaker har sendt inn begjæringer til Gjenopptakelseskommisjonen den siste tiden.FOTO: MORTEN WAAGØ / NRK

Oppleves som angrep

NRK har i en rekke saker de siste årene fortalt om den opphetede faglige striden om hvordan bevisene skal tolkes i filleristingssaker.

Stray-Pedersen sier han opplever at det nå stilles mange spørsmål om disse barnevoldssakene, og at han opplever kritikken som et angrep på det norske rettsmedisinske fagmiljøet.

– Hvis det er slik at jeg eller norske rettsmedisinere ikke lenger skal brukes, så synes jeg det krever bedre argumenter og en bredere diskusjon. Vi må være trygge på at det er tilstrekkelig rettsmedisinsk kompetanse på norske sykehus.

Arne Stray-Pedersen viser fram utstyr som brukes til å gjennomføre en rettsmedisinske undersøkelse av en død person.
Dette utstyret brukes til å gjennomføre en rettsmedisinske undersøkelse av en død person.FOTO: MORTEN WAAGØ / NRK

Grøgaard er positiv til at gjenopptakelseskommisjonen vil gjøre en ny vurdering av disse sakene, spesielt siden det kan ha skjedd utvikling innen faget.

– I løpet av 10–15 år kan jo noe ha forandret seg, slik at man kan se det fra en annen side. Jeg synes det er en trygghet i at det finnes slike muligheter, at man kan ta opp en sak som man mener kan ha blitt feildømt, sier Grøgaard.

Hei!

Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker? Eller har du konkrete tips som vi bør kikke nærmere på? Vi er en gruppe NRK-journalister som har rapportert om filleristing og vold mot barn siden 2018.

Signal:+ 47 928 58 483