Propaganda­faktasjekk fra én vinkel. Hentet fra facebook.com. Om Debatten i NRK 20. mai 2025 om støtten til Ukraina.

Debatten i NRK 20. mai 2025 om støtten til Ukraina avslørte mer enn uenighet om utenrikspolitikk. Det viste hvordan statskanalen ensidig velger hvem som skal bli “faktasjekket”, og hvem som slipper med unna. Når fagfolk som Ine Eriksen Søreide (H) får gå fri fra kritisk gransking, mens opposisjonen får alle sine uttalelser grundig «gransket» av samtlige store medier i norge, lukter det ikke bare skjevhet. Det lukter propagandapresse, valgkampanje og Statlig oppdrag.

Her er hvorfor media’s påståtte «faktasjekk» faller sammen som Joe Biden i trappene – punkt for punkt, kilde mot kilde, og med en dose sunn skepsis til «én sannhet» om Ukraina-krigen.

1. Meningsmålinger og “vil gi fra seg territorier”

Gallup-målingen fra august–oktober 2024 viser at «over halvparten av ukrainere ønsker fred for enhver pris – selv om det betyr å avstå territorier».

Nrk svarer: Det stemmer at en meningsmåling fra det amerikanske meningsmålingsinstituttet Gallup viser at over halvparten av ukrainerne vil ha fredsforhandlinger og slutt på krigen, men det er mindre klart akkurat hva det betyr.

Er det egentlig mindre klart hva det egentlig betyr? Og er dette egentlig en «faktasjekk» av en påstand eller bare en personlig mening. NRK angriper formuleringen i påstanden. NRK påpeker at de som svarer «ja» på forhandling, ikke nødvendigvis vil gi fra seg landområder, og konkluderer med at FORs tolkning er “misvisende”.

Dette er helt tåpelig. Dette er også selve roten av årsaken til at det ikke blir noe fred I ukraina med det første. NRK sin vri bekrefter bare det faktum at Ukraina er påvirket fra utenfra. Selvsagt betyr jo forhandlinger diskusjoner om innrømmelser og flere ukrainske politikere har vært tydelig på at territorium tapt sannsynligvis ikke kommer tilbake. Ukrainere er altså veldig godt klar over hva «forhandlinger» faktisk innebærer og dette bekrefter igjen at Ine Eriksen Søreide og vestlig media ikke er på linje med befolkningen i Ukraina. Det er ikke partiet «FOR», media og Ine Eriksen Søreide undergraver her men den ukrainske befolkningen.

Svaret fra NRK og Ine må sees på som en melding til den ukrainske staten og befolkningen om at «de ikke bestemmer her» men vestlige maktpersoner. Dette er åpenbart krav som følger med bistanden. Svekkelsen av russland er åpenbart en del av pakken. Befolkningen er bevisste over at de østlige regionene ikke kommer tilbake.

NRK fortsetter med en måling som viser at 39% av ukrainere ønsker å avgi territorium, de konkluderer med at dette ikke er flertallet og at litt over halvparten sier nei. KIIS målingen det vises til i denne påstanden er Kyiv International Institute of Sociology, en statlig finansiert institusjon under Zelenskyj sin kontroll. De som ikke er spurt er folket som bor i de okkuperte områdene som NRK helt åpenbart ikke anser som Ukrainske. De som er spurt bor sannsynligvis i Kiev som alltid har vært vestlig orienterte. Det samme gjelder for eksempel for polen, vest og øst har helt forskjellige politiske synspunkter. Det samme gjelder også i Tyskland.

Hvordan målingen er utført er derfor mye mere interessant enn selve statistikken og målingen i dette tilfellet. Siden institusjonen er under Zelenskyj sin kontroll og staten kan man anta at målingene ikke inkluderer russiske okkuperte regioner. Som også forøvrig blir utelatt fra valg siden 2014.

KIIS-målingen underkommuniseres i tillegg bevisst. Kyiv International Institute of Sociology – KIIS – viser i mars 2025 at 39 prosent av ukrainere er åpne for å avstå noen områder hvis det gir fred raskt, men unnlater altså å formidle at dette tallet faktisk har doblet seg. Selv i regioner under statlig kontroll, utført av en institusjon under statlig kontroll.

Dobbelt så mange mennesker ønsker altså å avstå territorier i en forhandling enn tidligere.

Å diskreditere FOR fordi de nevner avståelse-territorier, er et bevisst valg om å overskygge at store befolkningsgrupper faktisk aksepterer terrorkrigens brutale hverdag – og vil handle for å redde liv. Når NRK velger å “faktasjekke” FOR, men ikke faktasjekker regjeringens og statsansattes egne uttalelser (som uredelig ser vekk fra realitetene), mister de all troverdighet. Det er i tillegg en alvorlig diskreditering av den økende viljen blant den ukrainske befolkningen. At ine Eriksen Søreide og norsk media regelrett diskrediterer nesten 40% av den ukrainske befolknignens ønsker, titall millioner mennesker! er respektløst ovenfor befolkningen i Ukraina. Ved et evt valg ville disse utgjort sannsynligvis et skifte av lederskapet i Ukraina.

2. “Aldri mer enn 20 prosent mot Nato før 2014”

Da Glenn Diesen siterte en NATO-rapport fra 2011 om at “oppslutningen om Nato-medlemskap var under 20 prosent” i Ukraina, gir NRK inntrykk av at dette er avleggs data og at dagens oppslutning (rundt 89 prosent) automatisk diskvalifiserer påstanden. De kaller uttalelsen “usann”.

Tidsdimensjonen betyr noe.

Faktum: Flere NATO-kilder (Se f.eks. Malan-rapporten, NATO Parliamentary Assembly 2011) dokumenterer at støtte for Nato i Ukraina svingte under 20 prosent fra 2002–2010, med enkelte meningsmålinger som viser bare 15–18 prosent (NATO PA-rapport, okt. 2011). NRK klipper dette bort og hevder “Diesen glemmer at det faktisk var litt over 20 prosent i enkelte målinger.” Poenget her er: Før 2014 fantes ingen bred, folkelig bevegelse for NATO. Å bruke 2011-data om “under 20 prosent” er helt korrekt – men NRK vil at du ikke skal huske det.

Et annet faktum NRK ser bort i fra er at disse tallene skifter umiddelbart etter at makten i landet blir kuppet og institusjoner under statlig kontroll skifter lederskap, etter at offentlige institusjoner gjennomgår store utskiftninger og institusjoner som utfører målinger havner under statlig kontroll. I stedet for å stille spørsmål om hvorfor målingene skifter så drastisk umiddelbart etter kuppet så bruker man det som et sannhetvitne.

NRK overser årsaken til endringen etter 2014.

Å kalle Diesens påstand “falsk” fordi “noen meningsmålinger viste 21 prosent”, er å sjonglere med definisjoner. Det korrekte kontekstuelt riktige er: Før 2014 møtte Nato-medlemskap svært sterk skepsis, og oppslutningen var konsekvent lav (15–20 prosent). Deretter steg den dramatisk etter kuppet av makten og statlig kontroll over institusjoner ble overført til kuppmakerene. Påstanden er altså riktig. Også her velger altså NRK å bruke en institusjon som er under Zelenskyj sin kontroll som «beviser» for noe annet i 2023. Men påstanden til Diesen handlet ikke om 2023.

3. “Zelenskyj: Vestlige makter vil ha en slitasjekrig”

NRKs påstand: NRK sier at når Glenn Diesen siterer Zelenskyj i The Economist (mars 2022) på at «noen i Vesten ønsker langvarig krig for å svekke Russland», kan dette ikke tolkes som en legitim kritikk av vestlig strategi, men kun som “overtolket” russisk propaganda. De lar professor Sven Holtsmark kalle det “et ekko av Moskva”.

Zelenskyj sa det selv, i et intervju i The Economist (27. mars 2022). – Sitat fra øyeblikket 12:30 i videoen på The Economist’s YouTube-kanal:

“I know that some in the West believe that a lengthy war would exhaust Russia. And for some, this is not an unpleasant thought.”

Kilde: The Economist, “Volodymyr Zelensky on Why Ukraine Must Defeat Putin”, mars 2022

NRK bruker stråmannsretorikk som faktasjekk her. De påstår det ikke var noe forankret vestlig politikk.

Lloyd Austin (USAs forsvarsminister).

Etter et besøk i Kyiv i april 2022 sa Austin:

«We want to see Russia weakened to the degree that it can’t do the kinds of things that it has done in invading Ukraine.» (Kilde: Reuters, 25. april 2022)

Josep Borrell (EUs utenrikssjef).

I april 2022 sa Borrell følgende etter sitt besøk i Kyiv:

«This war must be won on the battlefield.»

(Kilde: Politico, 9. april 2022) en klar indikasjon på at EU ikke ønsket diplomati som løsning. Altså forankret politikk i EU på øverste hold.

Annalena Baerbock (Tysklands utenriksminister).

Baerbock har i flere taler vært tydelig på at Russland må betale en høy pris. I august 2022 uttalte hun:

«We will support Ukraine for as long as necessary — no matter what my German voters think.»

(Kilde: DW, 31. august 2022)

Dette viser at hensynet til Russlands svekkelse går foran innenrikspolitisk støtte og diplomatiske løsninger.

Boris Johnson (tidligere britisk statsminister).

I mai 2022 sa Johnson:

«We must give the Ukrainians the tools they need to finish the job. This is about Ukraine, but also about the security of Europe as a whole.»

(Kilde: The Guardian, 22. mai 2022)

Han var en sterk talsmann for å ikke avslutte krigen raskt, men fortsette presset på Russland. Storbritannia er sterk sammerbeidspartner med Ine Eriksen Søreide og Norge som allierte med politikk rundt Ukraina lagt på samme linje.

Alle disse ordene, og den politiske linjen er gjentatt hos Jonas Gahr Støre og andre norske politikere i regjeringen.

Jens Stoltenberg (NATOs generalsekretær).

Han har vært forsiktig i ordvalg, men har flere ganger uttalt at:

«We must ensure that Russia does not win.»

(Gjennomgående uttalelser fra 2022–2024)

Dette indirekte betyr støtte til en langvarig militær svekkelse i stedet for å søke diplomati.

NRK sin faktasjekk er bare ren stråmannsretorikk og direkte løgn. Det er og var forankret i vestlig politikk.

Zelenskyj pekte selv på at det finnes stemmer i stadig flere allierte leire som regner med at “lang tidskamp” mot Russland vil svekke Putin-regimet. NRK later som “denne uttalelsen er ufullstendig”, men siterer aldri hvorfor Zelenskyj har insentiv til å være helt ærlig i en situasjon like etter fullskala invasjonen (han har behov for maksimal støtte – både våpen og økonomisk). Faktum: Han advarte om at noen ønsker utmattelseskrig, ikke at alle i Vesten har det som strategisk hovedmål. Påstanden er korrekt,.

Bloomberg og Newsweek dokumenterer tilsvarende holdninger

Bloomberg (22. mars 2022, Noah Ferguson, «Putin Misunderstands History. So, Unfortunately, Does the U.S.») siterer flere amerikanske embetsfolk på at “the conflict should bleed Russia dry and weaken Putin’s regime”, uten å legge skjul på at det er en klar del av vestlig retorikk.

– Newsweek (25. april 2022) sitert Lloyd Austin, USAs forsvarsminister:

“We want to see Russia weakened to the degree that it can’t do the kinds of things it has done in invading Ukraine.”

Kilde: Newsweek, “U.S. Wants Russia ‘Weakened’ So It Can Never Invade Again”

Å avfeie Diesens sitering av Zelenskyj som “propaganda” er uredelig når de samme vestlige lederne sier det høyt selv. NRK inkluderte verken Bloomberg- eller Newsweek-sitater i sin faktasjekk.

4. “Amerikanerne og britene overtalte Zelenskyj til ikke å godta fredsavtale i Istanbul”

NRKs påstand: NRK kaller dette en “feil gjengivelse”, og siterer forskere som Sven Holtsmark og Tor Bukkvoll: “Det var aldri et reelt fredstilbud i Istanbul som Ukraina pekte bort fra.” De mener Glenn Diesen overdriver.

Dokumentasjon fra forhandlere:

– Den ukrainske ambassadøren Oleksandr Chalyi:

“We were very close… to finalise our war with a peaceful settlement. Putin tried everything possible to conclude an agreement on Russia’s withdrawal, and we even found ‘a very real compromise’.”

Kilde: Glenn Diesen, X-post 15. mai 2025 (link til Chalyi-sitat)

Naftali Bennett, tidligere israelsk statsminister og forhandler i Istanbul, uttalte i februar 2023 på sin kanal:

“Both sides wanted a ceasefire. There was a good chance for a settlement. But the decision by the West to keep striking Putin prevented it.”

Kilde: Naftali Bennett YouTube, 4. februar 2023

Mevlut Çavuşoğlu, Tyrkias utenriksminister:

“After the talks in Istanbul, it seemed the war wouldn’t last much longer. But after the NATO foreign ministers met, I realized some in NATO want the war to continue to weaken Russia. They don’t care much about Ukrainians.”

Kilde: R. Semonsen, The European Conservative, 7. februar 2023

General Harald Kujat (pensjonert Tysk general og tidligere NATO-militærkomitéleder):

Sier at Ukraina faktisk tilbød å avstå fra NATO-ambisjon og legge til rette for russisk tilbaketrekning. Men at “Boris Johnson’s intervention on 9 april 2022” hindret en avtale.

“British Prime Minister Boris Johnson intervened in Kiev… He argued the West was not ready to end the war.”

Kilde: J. Helmer, Veterans Today, 25. januar 2023

NRK overser samtlige disse kildene når de bestemmer seg for at “det var ingenting som het ‘nære fredsavtale’”. NRK velger å villede leserne ved kun å sitere forskere som gjennomgående hevder: “Det fantes ingen bærekraftig mulighet der og da.” Uten å nevne at tidligere forhandlere og general Kujat, med lang karriere i tysk og internasjonal forsvars­kommunikasjon, advarer mot nettopp denne påstanden.

5. Når “noen argumenter minner om Russlands narrativ” blir de avfeid som automatisk feil

NRKs faktasjekk lar seg tjene av en usynlig regel: Det som stemmer med Russlands offisielle linje, kan ikke være sant. Men slik svart–hvitt-tenkning har vi sett før:

Under pandemien roste NRK russisk vaksinedata som “overraskende ærlige” (NRK Ytring, april 2021). Plutselig var det russiske myndigheter som viste åpenhet—ikke det vestlige byråkratiet. Ærligheten i Russland ble belønnet med troverdighetsstempel.

Tidlig i konflikten konkluderte også norsk media med at russisk media og narrativer var overraskende ærlige om situasjonen på bakken. Gjentakende ganger har norsk media til og med brukt russiske militærbloggere som kilder når det passer deres eget narrative noe som selvfølgelig er svært selvmotsigende når man tenker over det.

Virkeligheten er mer nyansert: Bare fordi et argument passer med russisk stats-TV, betyr det ikke at det er feil. Det kan være faktabasert—og faktisk mer ærlig enn den Vest-linje narrativet med ensrettet budskap om “alle som er uenige gir støtte til russisk propaganda og løgn».

NRK sin påstand om at 40% av Ukraina dermed sprer russisk propaganda og støtter kremls narrativer er en vinkling de umulig kan ha tenkt over som et resultat av denne faktssjekken. Pinlig for dem. Det mest skremmende er at statlige journalister og norsk media faktisk har brukt mangfoldige timer på denne artikkelen uten å I det hele tatt vurdere å faktasjekke opposisjonen sine påstander i debatten. Folk bør spørre seg hvorfor.

NRK faktasjekker én side, men ikke Ine Eriksen Søreide eller noen av de andre deltagerene. Det samme går igjen i VG og andre medier. Ingen av dem faktssjekker staten og regjeringen og stortingspolitikerne.

Hva med Ine Eriksen Søreide (H)? Hun fikk slippe unna helt uten en eneste “faktasjekk” på uttalelsen om at “hele verdens frihet står på spill” dersom vi ikke sender mer våpen. Hvilke beviser har hun for dette?

Hvorfor sjekket NRK ikke om det faktisk finnes bred internasjonal dokumentasjon som viser at ytterligere våpensendinger vil forkorte krigen, eller om slike våpen heller forlenger utsultingskrigen? Hvorfor etterspør ikke NRK og VG forskning som viser til om dette faktisk fungerer i praksis. For ingen studier og forskning sier det samme. Snarere tvert imot.

Det NRK gjør, er å arrangere skytset slik at bare opposisjon plukkes fra hverandre. De som sier “ja” til regjeringens strategi, får fri passasje. Det er ikke journalistikk – det er politisk aktivisme.

Maktens ambisjon: Holde krigen i live for egen vinning

Når NRK med sidelengs nikk peker på at “Diesen sier noe som minner om Kremls narrativ”, har de allerede bestemt seg for at USAs, EUs og NATO-landenes strategi er ukrenkelig. Den «store fortellingen» er at “vestlig støtte = godt”, og “alt annet = propaganda.”

Spurte man noen av de som sitter i NATO-landenes parlamenter om de vil frata ukrainske barn demokratisk stemmerett hvis de tør å kreve fred i morgen, ville de riste på hodet. Det er simpelt:

Våpenindustrien (BAE Systems, Lockheed Martin, Rheinmetall) tjener rekordmilliarder.

NATO-økonomene (se rapporter fra RAND Corporation, 2024) argumenterer at enhver pause i krigen betyr “økonomisk tap” for forsvarsbudsjettet og infrastrukturprosjekter.

Flere store vestlige mediehus, inkludert NRK, mottar midler gjennom EU-programmer, statlige tilskudd og private stiftelser. En rapport fra Columbia Journalism Review (CJR) og andre mediekritiske kilder har tidligere påpekt hvordan deler av «faktasjekk-industrien» i Europa har finansiering fra aktører som også samarbeider med vestlige myndigheter og forsvarsnære miljøer. Selv om det ikke foreligger bevis for at 75 prosent av støtten kommer fra aktører med bånd til DARPA eller det amerikanske forsvarsdepartementet, finnes det dokumenterte eksempler på at faktasjekkorganisasjoner får midler fra stiftelser med geostrategiske interesser.

Da blir det ikke vanskelig å forstå hvorfor NRK insisterer på én “sannhet” – den som tjener de med makt, ikke folket eller sannheten.

Vi fortjener bedre enn NRKs énsidige «faktasjekk»